| |
De rike EU landene tvinger Hellas til lønns- og pensjonskutt for offentlig ansatte Kan vi lære noe av den økonomiske nedturen i Hellas?Nylig har vi bivånet to naturfenomener som har hemmet store deler av Europa. Det ene er vulkanaskeskyene fra Island som stoppet all flytrafikk, og det andre er en negativ konjunktursvingning i finansmarkedene som i denne omgang har rammet Island og Hellas, og som er i ferd med å ramme flere statsmakter som har plassert sine penger feil og som etter de amerikanske rankingselskapenes mening har opparbeidet mer gjeld enn de har råd til å betale renter og avdrag for.
Hellas har opparbeidet en statsgjeld på omtrent et ”nominelt norsk oljefond”, tilsvarende hele 2 400 000 000 000 norske kroner.  Hellas' problem er at nedbygging av industri har gitt stor arbeidsledighet, og reduserte skatteinntekter har ført til at "rankingselskapet" Standard & Poor nylig endret kredittvurdering for landet til BB+. Dette vekket Hellas sine kreditorer som forlangte hele 7,2% høyere rente for nye lån enn de gjør av det rike landet Tyskland. Slik er det i denne verden: de dårlig stilte blir jo alltid flådd til fordel for de som har litt mer.
I disse tider, hvor den norske regjeringen gjør alt den kan for å redusere statens fremtidige pensjonsforpliktelser, er det verdt å lære litt av det som skjer i Hellas.
Ryktene sier blant annet at Tyskland, Den Europeiske sentralbanken (ECB) og det Internasjonale pengefondet (IMF) vil ”redde” Hellas, Euro-samarbeidet og seg selv gjennom å yte et lån som kan bringe Hellas over den økonomiske kneika. Dette er veldig bra for Norge som har lånt Hellas 22,6 milliarder norske kroner fra det norske oljefinansierte "pensjonsfondet", men det kan bli hardt for våre greske venner og lærerkolleger som må betale sin andel av den enorme statsgjelden.
Hellas' regjering er nå i ferd med å låne 110 milliarder Euro, tilsvarende ca 1000 milliarder norske kroner, og tvinges til å planlegge et budsjettkutt tilsvarende omkring 240 milliarder norske kroner for de neste tre årene. Dette vil bidra til å senke gjelden slik de rike EU-landene og IMF krever, men vil også gi gode inntekter til utlånerne. I Hellas blir resultatet høyere skatter og redukson i offentlige utgifter, herunder lønninger til ansatte i offentlige virksomheter og pensjoner, Noen samfunnsvitere mener at levestandarden i Hellas vil kunne bli satt et par tiår tilbake i tid.
I følge NRK må trolig regjeringen i Hellas fjerne to ekstra årlige månedslønner som offentlig ansatte og pensjonister nå får, og fryse lønningene deres i tre år.
 Landets reelle pensjonsalder skal økes til 67 år, og sjenerøse bonusutbetalinger til jul- og påskehøytiden vil bli redusert. Fordi Hellas de siste 12 månedene har hatt 9,2% reduksjon i industriproduksjon, og har en arbeidsledighet på 10,2 %, vil lånekostnadene kunne øke den store forskjellen som det alt er i bruttonasjonalprodukt pr hode for europeiske land.
Men våre greske kolleger og venner ønsker ikke å gi fra seg sine opparbeidede sosiale goder uten kamp; det gjennomføres store demonstrasjoner mot innsparingstiltakene som mange lovlydige greske statsborgere mener at de rikeste EU-landene, med Tyskland i spissen, tvinger igjennom.
Mest betenkt er vi over at dette vil gå ut over greske skoleelever og studenter og derigjennom reduserer landets fremtidige konkurranseevne ytterligere.
Det som skjer i Hellas, og som tidligere har skjedd med Islands økonomi, er noe som i prinsipp kan hende i hvilket som helst annet land - og som vi alle bør lære noe av.Konjunksturbølger er noe som går i bølger og som før eller siden rammer ethvert land.
 Utskriftsversjon
|
