|
Vil du ha vår nyhetsmail ?
Du får mail hver gang LY.NO blir oppdatert Send inn påmelding her, subjekt : Påmelding til nyhetsmail
|
Nyheter : følg oss også gjerne på www.facebook.com/groups/175180309514515/?fref=ts |
|
Ny retning for fagskolen publisert 02.12.2016 Fagskolemeldingen kan bidra positivt til å styrke fagskolen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la i dag frem en ny melding til Stortinget med 48 tiltak til hvordan han vil styrke fagskolen og gjøre fagskoleutdanning mer attraktivt. Positivt med satsing på lærerkompetanse Et av forslagene i meldingen er å sette i verk tiltak for å heve undervisningspersonalets kompetanse. Krav til lærerkompetanse er et av de viktigste tiltakene for å styrke kvaliteten i fagskolen. Et solid og godt kvalifisert lærerkollegium med kompetanse i fag og formidling av fag er viktig. Verken i fagskoleloven eller i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning stilles det krav til faglig eller pedagogisk kompetanse i fagskolen. Meldingen foreslår å kartlegge kompetansebehovet i fagskolen som et grunnlag for å vurdere kompetansekravene til fagmiljø og undervisningspersonale. Det finnes i dag ingen systematisk oversikt over kompetansen hos lærere og instruktører i fagskolene, og det har heller ikke vært gjennomført NOKUT-evaluering av lærerkompetansen i dette skoleslaget. Krav om pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonell ved fagskolene må være et statlig ansvar. Åpner opp for treårige høyere yrkesutdanninger Med meldingen ønsker regjeringen å bidra til å skaffe Norge nok dyktige fagfolk og fagarbeidere for fremtiden. Store deler av arbeidslivet melder at de ønsker mer praktisk og yrkesrettet kompetanse. I følge SSB trenger Norge nærmere 100.000 nye fagarbeidere i 2025. Fagskolen må styrkes på de områdene der det er en etterspørsel og hvor arbeidsmarkedet ansetter kandidatene. Et viktig poeng med fagskoleutdanninger er at de skal være korte og yrkesrettede Et attraktivt utdanningsvalg For å være et attraktivt utdanningsvalg må fagskolen stå på egne ben og ha en tydelig plass i utdanningssystemet. Studentene må være informert om at fagskolen og utdanning på høyskole og universitet er ulike skoleslag med forskjellige funksjoner og mandat og at sluttkompetansen de oppnår etter utdanningene er ulikUtdanningsforbundet mener at fagskolepoeng vil bidra til å definere fagskolenivået som et selvstendig utdanningsnivå med en annen innretning enn høyere utdanning, og kan best fremdyrke fagskolens egenart i utdanningssystemet. Bedre vilkår for fagskolestudenter Stortingsmeldingen foreslår flere tiltak for å styrke fagskolestudentenes rettigheter. — Rett til studie- og skolepengestøtte for opphold i utlandet er et positivt tiltak for å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive. Kartlegging av fagskolenes behov for støtte til studenter med ulike funksjonsnedsettelser kan være et skritt for å for å gjøre fagskolen mer inkluderende og tilgjengelig for flere. Innpass til høyere utdanning Stortingsmeldingen legger opp til enklere overganger fra fagskole til utdanninger på universitet og høyskole. Innpass må baseres på formaliserte avtaler mellom den enkelte fagskole og høyere utdanningsinstitusjon. Fagskoler og UH-institusjoner bør stimuleres til å utforme samarbeidsavtaler der det er hensiktsmessig. En veiledning fra NOKUT som utarbeides i samarbeid med UH-sektoren og fagskolesektoren kan være et godt tiltak for å kvalitetssikre overgangsordningene. Her kan du laste ned fagskolemeldingen 19\11\16 Rådgiverne i skolen gir ikke god nok hjelp Rådgiverne på norske skoler er ikke gode nok, mener lederen i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind. Lind sier hun ofte får henvendelser fra fortvilte elever som ikke føler at de har fått den hjelpen de trenger når de skal velge studieretning. Det gjelder spesielt når man kommer inn til rådgiver og sier at man ikke vet hva man skal bli. Men i stedet for å få hjelp, så blir man sendt ut med en interessetest fra NAV. Den testen hjelper jo ikke i nærheten av hjelpen man kunne fått hvis man hadde hatt fagpersoner som hadde perspektiv på veien videre og kunne styrt deg i riktig retning. Tjenestene må samarbeide Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier han er enig i at rådgivningen kunne vært bedre på mange skoler. Vi sitter nå og jobber med en stor rapport om rådgivningstjenesten, hvor vi skal prøve å få de forskjellige rådgivningstjenestene til å samarbeide bedre. Det tror vi er en av nøklene her, sier Røe Isaksen. 3\11\16 Høyesterett har gitt Hol kommune medhold i at de hadde rett til å ansette en ufaglært i lærerstilling selv om det var en kvalifisert søker. Kommunen anså den kvalifiserte søkeren for å være uskikket. Høyesterett anså at skikkethetsvurderingen var gjort på en saklig og korrekt måte. Konklusjonen ble derfor at en kunne se bort fra de formelle kompetansekravene i denne spesielle saken. Det er verdt å merke seg flertallssynet i Høyesterett, her uttrykt gjennom førstvoterende dommer: ”Jeg finner grunn til å presisere at denne forståelsen av opplæringslova § 10-6 jf. § 10-1, ikke innebærer at arbeidsgiveren står fritt i valget blant søkerne. Det fremgår av forarbeidene at formålet med å oppstille de formelle kompetansekravene var å høyne lærerstandens kompetanse. Økt formell kompetanse, gjennom å oppstille nasjonale krav til utdannelse og praksis, ble ansett som sentrale virkemidler for å nå dette målet. Disse kravene skal selvfølgelig ikke undergraves ved at det settes for strenge krav til personlig egnethet ved vurderingen etter § 10-1 første punktum. Vurderingen må være saklig, bygge på korrekt faktum og ikke være preget av utenforliggende hensyn. At søkeren etter en alminnelig kvalifikasjonsvurdering fremstår som dårligere egnet enn en annen, vil åpenbart ikke være tilstrekkelig.” Det er altså ikke fritt fram for å ansette ufaglærte lærere. Høyesterett slår ettertrykkelig fast at det bare er i helt særskilte situasjoner dette kan gjøres. En saklig og grundig skikkethetsvurdering må ligge til grunn. Les hele dommen her 1\11\16 Arbeidsrettens dom over KS og Østfoldfylkeskommunes praktisering av SFS 2213 angående overtid for pedagoger. Pedagogenes tolkning av SFS 2213 vant frem i retten, og motparten tapte på alle punkter. Denne dommen vil få store konsekvenser for KS og alle fylkeskommuner \ kommuner, men vil ikke berøre private skoler, såfremt de ikke har inngått avtale med sine pedagoger i forhold til SFS 2213. Da gjelder dommen også der. Man bør merke seg den grundige gjennomgang som arbeidsretten har foretatt i forhold til sakens kompleksitet, samt den entydige domssluttningen som er skrevet på siste side i domspapiret. I Østfold Fylkeskommune og i KS hersker det nå vakuum i forhold til hvordan de skal effektuere avregningen og tilbakebetalingen til pedagogene. Det er nå opp til våre tillitsvalgte å følge med på hva arbeidsgiver gjør, og hvordan de har tenkt å løse saken. Det oppfordres til at våre tillitsvalgte setter saken på dagsorden lokalt. LY skrev om saken første gang under tittelen " 30\9\16 Overtidssak fra Østfold behandles nå i Arbeidsretten Arbeidsgivers manglende vilje til å betale overtid i østfoldskolene vurderes nå i Arbeidsretten. Resultatet kan få betydning for alle lærere i KS-området." Saken er omtalt lengre nede på denne siden. Selve dommen kan leses her. Saken gjelder uenighet om hvordan bestemmelsene om overtidsbetaling i lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213, skal forstås: «Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.» Når har du rett til overtid? Partene er uenige om innslagspunktet for rett til overtidsbetaling for lærer i full stilling som har redusert undervisningstid, for eksempel på grunn av funksjon som kontaktlærer. Har lærer som inngår avtale om ekstra undervisning, eller blir pålagt vikartime innenfor arbeidsplanfestet arbeidstid, rett til overtidsgodtgjørelse fra første ekstra time? Eller inntrer denne retten først når læreren har nådd årsrammen for undervisning etter vedlegget til SFS 2213? Om den siste forståelsen legges til grunn, slik KS og Østfold fylkeskommune har gjort, må læreren arbeide de timene som undervisningstiden er redusert med, før rett til overtidsgodtgjørelse inntrer. Det betyr med andre ord at merarbeidet kontaktlærerfunksjon, eller andre faglige tilleggsoppgaver, fører med seg, tas ut av regnestykket når innslagspunktet for overtidstillegg beregnes. Tariffhistoriens betydning Tariffhistorikken har vært sentral når retten nå har tolket avtalen. Det er lagt betydelig vekt både på selve ordlyden i avtalen, men også praksis i tiden før forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS. Partene hadde en felles uttalt forutsetning om videreføring av reglene om overtid og var enige om forståelsen og praksis i den tiden staten hadde forhandlingsansvaret: Det forelå rett til overtidsbetaling dersom lærer i full stilling, men som hadde redusert undervisningsplikt, ble pålagt vikartimer eller inngikk avtale om ekstra undervisning. Det var således uten betydning for retten til overtidsbetaling om læreren hadde redusert undervisningsplikt. Begrepet «årsramme» Når bestemmelsen om fast avtalt overtid tolkes, er forståelsen av begrepet «årsramme» avgjørende. Retten mener at begrepet refererer til den årsrammen – undervisningstiden – som er fastsatt for den enkelte lærer. De ytre rammene for undervisningstid angis i vedlegg 1 til arbeidstidsavtalen (SFS 2213). Men ut fra blant annet klassetrinn, hvilke fag som undervises mv., må det også fastsettes en årsramme som angir undervisningstiden for den enkelte. Avtalen har flere bestemmelser som regulerer når den enkelte lærer skal ha redusert undervisningstid, for eksempel fordi han eller hun påtar seg andre oppgaver. Begrepet «årsramme» må derfor forstås i den sammenheng det inngår. Når avtalen gir rett til overtidsbetaling for «det antall timer årsrammen for undervisning er økt med», må dette slik retten ser det, forstås slik at det refererer til undervisningstiden til den enkelte slik den er fastsatt i arbeidsplanen. Det betyr at en lærer i full stilling som har redusert undervisningstid, har rett til overtidsgodtgjørelse fra første undervisningstime som går utover den årsrammen som er fastsatt for ham eller henne. Pålagte vikartimer utover oppsatt arbeidsplan Arbeidsretten har også besluttet at bestemmelsen om pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan må forstås slik at ved dette arbeidet, typisk vikartime, vil lærer som har full stilling, men redusert undervisningsplikt, ha rett til overtidsgodtgjørelse. Det er etter rettens syn heller ikke etter denne bestemmelsen grunnlag for å innfortolke et skille mellom lærere som har «full» årsramme, på den ene siden, og de som av grunner som nevnt i SFS 2213 har fått «redusert» årsramme. Arbeidsretten kan ikke se at innføringen av skoletid/fellestid i 2004 kan lede til en annen forståelse. Den forståelsen KS nå gjør gjeldende har ikke kommet til uttrykk i forhandlingene mellom partene. Innføringen av skoletid og økt tilstedeværelsesplikt ble ikke kompensert økonomisk, og årstimetallet var uendret. Dersom KS hadde ment at innføringen av skoletid/fellestid skulle medføre negative endringer i overtidsgodtgjørelsen, til tross for at partene var enige om at det skulle kompenseres som tidligere, måtte dette vært klargjort. Klarhetsregelen Vitneforklaringene og bevisene i saken viste at KS må ha kjent til hvor viktig det var for lektorer og lærere å sikre at overtidsbestemmelsen de hadde hatt i staten, ble videreført. I en slik situasjon mener retten at KS hadde en særlig oppfordring til å klargjøre sitt standpunkt dersom de mente at innslagspunktet for overtid var endret. Det medfører at uklarhet i bestemmelsen må tolkes i disfavør av den som burde – og hadde oppfordring til å – uttrykke seg klarere. Overtidsbestemmelsenes formål Formålet med bestemmelsene har vært å kompensere for arbeid ut over full tid. Timer som inngår i den arbeidsplanfestede tiden, men som ikke er undervisningstid, er arbeidstid som er satt av til andre oppgaver, slik som arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid mv. Partene er enige om at lærere i full stilling, som ikke har redusert sin undervisningstid, har rett til overtidskompensasjon. Når «årsrammen» er redusert på grunn av andre oppgaver, er det for å justere for merarbeidet ved disse oppgavene, altså en arbeidsbyrdevurdering. Arbeidsbyrden fremstår derfor som lik for lærere i full stilling som har «redusert årsramme», og for de som ikke har det. Rettens avgjørelse
KS har ikke fått rettens støtte for noen av sine påstander, de er tilbakevist av arbeidsretten. Østfold fylkeskommune må nå foreta etterbetaling. Stortingsmelding 28\16 Svært positiv innstilling fra KUF-komiteen 06.10.2016 KUF-komiteen leverte torsdag 6\10 - 16 sin innstilling til Stortingsmelding 28. Den inneholder mye som lærerorganisasjonene sier seg godt fornøyd med. Innstillingen til Stortingsmelding 28, «Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet», ble levert 6\10\16 Spesielt fremhever det at Stortingsmeldingen nå legger til rette for at lærerne skal få være lærere, og mer innflytelse for lærerprofesjonen. – Stortingsmelding 28 signaliserer langt på vei en kursendring. Spesielt gledelig er det at KUF-komiteens flertall anerkjenner profesjonens betydning ved at lærere selv skal avgjøre metoder og virkemidler, i stedet for å bli utsatt for detaljstyring fra toppen. Samtidig legges det opp til et tettere samarbeid med lærerorganisasjonene. Det handler ikke alene om en partsforpliktelse, men er også en anerkjennelse av den fagligheten vi besitter. Lærerorganisasjonene mener det er tre punkter i Stortingsmelding 28 som spesielt må løftes frem: 1. Lærerens autonomi blir styrket Dette er et svært viktig punkt for lærerne. Et flertall i KUF-komiteen vedtok at Stortinget skal be «regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Samarbeidet med lærerorganisasjonene skal også styrkes, spesielt i arbeidet med læreplanen. Samtidig ber Stortinget regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal se på hvordan dagens eksamenssystem kan videreutvikles. Regjeringens forslag om å gjøre norsk-, matte- og engelsk-eksamen obligatorisk for alle som går ut av ungdomsskolen fikk ikke flertall i KUF-komiteen. – I stedet ber komiteen om at det nedsettes et ekspertutvalg som skal se nærmere på eksamensordningene. 2. Styrking av kunst- og håndverksfaget Når det gjelder kunst og håndverk er det flere gledelige ting å notere seg i komiteflertallets innstilling. Viktigst er det at faget ikke har blitt splittet opp, noe vi har jobbet sterkt for, og som ble støtte av en samlet komité. Videre ønsker et flertall i KUF-komiteen at de praktisk-estetiske fagene i skolen skal styrkes. Komiteen ber regjerningen komme med en plan som også skal omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Lærerorganisasjonene har vært bekymret for de praktisk-estetiske fagene i skolen, og at de skulle bli mer teoretiserte – spesielt kunst og håndverk. Komiteens innstilling viser at det fortsatt er et politisk ønske om å satse på de praktisk-estetiske fagene. 3. Generell del Arbeidet med en fornying av generell del foregår parallelt, men det er tydelig at KUF-komiteen mener denne er viktig. De sender også noen viktige signaler i sin innstilling, som lærerorganisasjonene er godt fornøyd med. «Komiteen mener at en av skolens oppgaver er å forvalte en nasjonal kulturell arv som alle barn og unge skal få del i. Det dreier seg om å bygge opp og videreutvikle en felles kulturell identitet, samtidig som man viser åpenhet og toleranse overfor ulike kulturelle og religiøse grupper og individer. Komiteen mener det er behov for at videreutviklingen av Kunnskapsløftet understøttes gjennom et verdiløft i skolen. Viktigheten av skolens formålsparagraf må i sterkere grad løftes frem på alle plan i skolehverdagen.», heter det blant annet i innstillingen. Et flertall i komiteen anbefaler også å legge et kompetansebegrep som omfatter både tenkning, praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling til grunn for skolens læreplanverk, og at dette bør reflekteres i målene for fagene i grunnopplæringen. Fem eller ti prosents fleksibilitet? En nasjonalt fastsatt fag- og timefordeling sikrer samsvar mellom timetall i fagene og kompetansemål og arbeidsomfang i fagene. Innenfor dagens rammer, med fem prosents fleksibilitet ligger det nok muligheter til å legge til rette for læring på ulike måter. Et flertall av komiteen, som i sin innstilling skriver at «Stortinget ber regjeringen om ikke å øke grensen for omprioritering av fag- og timefordelingen fra 5 pst. til 10 pst.». Her har imidlertid Høyre, FrP og Venstre et mindretallsforslag, der de ber «regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning for økt fleksibilitet i den nasjonale timefordelingen som ivaretar hensynet til de praktisk-estetiske fagene». – Dette innebærer at ingen partier på Stortinget har støttet Regjeringens opprinnelige forslag om å øke fleksibiliteten for omfordeling av timer mellom fag fra fem til ti prosent. Forslaget fra FrP, H og V vil ikke kunne gjennomføres uten at økningen i fleksibiliteten blir mindre enn det regjeringen har foreslått. Det er i seg selv positivt, men Stortinget bør absolutt vedta komiteflertallets innstilling her. Her kan du se KUF-komiteens tilråding i Stortingsmelding 28. 5\10\16 Ulovlige mobiltelefonforbud i norske skoler I fritida, i friminutter og fritimer, bør elevene stå svært fritt til å drive med de aktiviteter de ønsker, så lenge de ikke er til plage for andre. I NRKs rektorundersøkelse framgår det at av de 1000 rektorene som svarte, har 43 prosent forbudt mobiltelefoner på sine skoler. Allerede i 2014 skrev jeg at det ikke var anledning for norske grunnskoler til å innføre et slikt forbud, og Utdanningsdirektoratet har uttalt det samme: «Ordensreglementet kan ikkje regulere fritida til elevane. Derfor er det å gå for langt å nekte dei å ha med seg mobiltelefonen på skolen.» Det må i det hele være klart at elevene i fritida, i friminutter og fritimer, bør stå svært fritt til å drive med de aktiviteter de ønsker, så lenge de ikke er til plage for andre. Elevene er nødt til å være på skolen, som følge av at det foreligger opplæringsplikt i Norge. Da bør elevene også møtes med grunnleggende respekt for sin integritet og sine rettigheter, slik Grunnloven § 104 krever. Mobilforbud begrunnes i å unngå digital mobbing, snikfotografering, og dessuten sosialisere elevene. Det virker noe naivt å tro at fjerning av en digital plattform vil redusere mobbing vesentlig. Man forbyr ikke penn og papir eller elevene å snakke med hverandre. Det kan hevdes at det vil være lettere å oppdage og bekjempe digital mobbing om denne ikke bare foregår utenfor skoletid. Det er også vanskelig å se for seg at elever som er villige til å snikfotografere medelever i dusjer og garderober, skulle la seg hindre av et formelt forbud mot å ha mobil eller kamerautstyr på skolen, når det strafferettslige forbudet ikke hindrer dem i selve fotograferingsakten. Og på sikt må norske skoler uansett forholde seg til en stadig mer avansert digital virkelighet. Forbud mot mobiltelefoner er neppe en langsiktig holdbar løsning. Man kan også stille spørsmålet om slike forbud eren pedagogisk måte å angripe problemet på, og undre seg over om skolene har tenkt gjennom hvilket juridisk ansvar de tar på seg for telefonene når disse samles inn under tvang. Min synsing om dette er imidlertid ikke bedre enn andres, og har ingen faglig forankring, med unntak for antydningen om et vidtgående ansvar for innsamlede telefoner. Jeg er jurist og forholder meg i utgangspunktet til rettsregler. Kravet til lovhjemmel for denne type inngrep overfor elevene, som framgår av Grunnloven § 113, er imidlertid viktig nettopp for å stille krav til et bedre beslutningsgrunnlag enn denne typen synsing. Ved å kreve at inngrep overfor enkeltmennesker skal ha grunnlag i lov, sikrer vi at det foregår en skikkelig utredning før staten griper inn med ulike reguleringer. Ved en lovregulering vil selve prosessen i større grad sikre at beslutninger treffes på faglig grunnlag, etter at eksperter er blitt hørt, og håpløse motiver som «tvangssosialisering» av elever som kanskje tidvis ønsker å få være i fred i friminuttene, vil bli avfeid. At Utdanningsdirektoratet og rektorene kan leve med en situasjon der mobilbruk forbys uten tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag og direkte i strid med direktoratets egne uttalelser, er vanskelig å forstå. Her kreves det en umiddelbar opprydning. 30\9\16 Overtidssak fra Østfold behandles nå i Arbeidsretten Arbeidsgivers manglende vilje til å betale overtid i østfoldskolene vurderes nå i Arbeidsretten. Resultatet kan få betydning for alle lærere i KS-området. Tidligere leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen er innkalt som vitne i saken. Det er satt av fire dager til rettsforhandlingene, der KS og Østfold fylkeskommune møter lærerorganisasjonene. Dommen er ventet først i andre halvdel av oktober, og resultatet kan få betydning for alle lærere i KS-området. Sakens bakgrunn er en praksis fra og med 2011 i Østfold fylkeskommune der en rekke lærere i heltids stillinger bare har fått ordinær timesats for ekstraundervisning og pålagte vikartimer, selv om dette kommer oppå en allerede full stilling. Fylkeskommunen vil bare gi lærerne overtidsbetaling for undervisning ut over de sentralt fastsatt årsrammene og arbeidsplanfestet tid. For eksempel vil en kontaktlærer med redusert undervisning på grunn av kontaktlærerfunksjonen bare få vanlig timebetaling ved ekstra undervisning, ikke overtidsbetaling slik kollegaen som ikke er kontaktlærer får. Lærerorganisasjonene mener videre at lærere i heltidsstilling skal ha overtidsbetaling når undervisningstimer pålegges utover arbeidsplanen, uavhengig av om den pålagte undervisningen skal gjennomføres innenfor eller utenfor den del av arbeidstiden som i planen er lagt til skolen. - Norsk Lektorlag er, sammen med NITO og Tekna, partshjelper i saken, der Utdanningsforbundet har tatt ut stevning. Dette betyr at vi trer inn som støtte for Utdanningsforbundet i saken, forklarer Nina Sandborg, som møter i retten sammen med advokat Else McClimans for Norsk Lektorlag. Dommen kan få store konsekvenser Det er alltid spenning knyttet til saker som går til Arbeidsretten. I verste fall får arbeidsgiver grønt lys for å fortsette den praksisen de ble stevnet for. Og smitteeffekten er stor. Man må alltid ha en grundig vurdering av hvilke saker vi bringer inn for Arbeidsretten. I de tilfellene der man taper i Arbeidsretten, risikerer man at en praksis man mener er feil og er uenig i faktisk blir sementert og spredt til andre fylker. 2\10\16 LY-Landsmøtet 2016. Litt informasjon til medlemmer. Det ble 25. 26.-og 27. avhold Landsmøte på fergen til Copenhagen. Den viktigste saken som var oppe til avstemning var eventuell sammenslåing med DELTA under YS paraplyen. Som en konsekvens av dette ble styret redusert til fire personer fra i alt syv forrige Landsstyreperiode. Dette med tanke på at en visjon med DELTA lykkes i løpet av inneværende år 2016. Det ble derfor på Landsmøtet fattet vedtak om å innlede forhandlinger med DELTA i den hensikt å gjennomføre en samarbeidsavtale i den hensikt å gjennomføre en fisjon i løpet av inneværende år. Delta med en medlemsmasse som hadde passert 75000, et ønske om at Ly ble en organisasjon under DELTA, og behov for en lærerorganisasjon som kunne tilføre DELTA kompetanse, og med et solid opplæringstilbud og stipendtilbud og administrasjon som kunne betjene medlemmene hver virkedag i uken; ja, da så LY`s Landsmøte mange muligheter for vekst i både kompetanse, kurser for tillitsvalgte, ressurser og økt medlemsmasse. Det kunne overføres 100 medlemmer fra DELTA til LY som lærerorganisasjon, og som også i en startfase av fisjonen ville styrke LY i dette formelle samarbeidet. Videre viser vi litt av DELTAs innlegg på konferansen som kan ha stor betydning for begge parter i dette samarbeidet. DELTA stiller også med en medlemsgaranti. Delta er et fellesskap som bruker kollektiv styrke til den enkeltes beste. Organisasjonen ivaretar medlemmenes interesser som arbeidstakere og yrkesutøvere. Medlemsforankring og demokrati er styrende i all virksomhet. Overfor deg som medlem skal Delta:
LY er viktig for Delta. I DELTAs tilbud ligger:
24\6\16 Informasjon til videregående skoler: Forskrift til opplæringslova § 3-3 fjerde ledd endres fra 1. august > Innføring av fraværsgrense for elever Kunnskapsdepartementet skriver i pressemelding i dag: Fra skolestart blir det innført fraværsgrense i videregående skole. Elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag vil som hovedregel ikke får karakter i faget. Men rektor vil kunne benytte skjønn i spesielle tilfeller. Se også pressemelding fra Kunnskapsdep her https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-fravarsgrense-i-videregaende-skole-fra-i-host/id2505770/ 23\6\16 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/innfoerer-nye-fravaersregler-allerede-til-skolestart/a/23720471/ Innfører nye fraværsregler allerede til skolestart • Blir toleransegrense for fravær på 10 prosent • Opp til rektors skjønn å avgjøre Antall kommentarer på artikkelen3(VG) 23.06.2016 11:26 Allerede ved skolestart etter sommerferien innføres det nye fraværsregler i videregående. Maksimalt 15 prosent ugyldig fravær blir toleransegrensen som kan frata eleven karakter i et fag. Denne saken handler om: · Skole og utdanning · Oppvekst · Solberg-regjeringen · Foreldre og barn Det kommer frem i de nye, nasjonale fraværsreglene som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterer torsdag formiddag. Stortinget ga tidligere i juni skolestatsråden beskjed om å endre en forskrift som ble oppfattet som en for rigid fraværsgrense på 10 prosent. − Den nye fraværsgrensen skal gi mer rom for skjønn, og vi åpner derfor for at rektor kan bruke skjønn for udokumentert fravær inntil 15 prosent. De nye fraværsreglene tar i enda større grad høyde for at det kan være svært ulike og sammensatte årsaker til at elever er borte fra undervisningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Les også: Stortinget hevet fraværsgrensen til 15 prosent Ny fraværsgrense * Fraværsgrensen ble fjernet i 2009, da Kristin Halvorsen (SV) var kunnskapsminister. * Tidligere i år foreslo regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en nasjonal fraværsgrense på 10 prosent. * Etter stortingsbehandlingen i juni blir en nasjonal maksimal fraværsgrense satt til 15 prosent - der rektor skal bruke skjønn til å vurdere fraværssakene lokalt innenfor en ramme på 10 til 15 prosent. * Ordningen trer i kraft fra skolestart høsten 2016 i landets videregående skoler, og skal følges av forskning i tre år. (Kilder: VG, Bladet Utdanning, Stortinget, Kunnskapsdepartementet) Stortingsflertallet mente regjeringens tidligere vedtak om en 10 prosents grense for udokumentert fravær var for rigid, ga lite fleksibilitet til skolene, og manglet klare reaksjoner på ugyldig fravær opp til prosentgrensen. Rektor kan bruke skjønn Dette mener Røe Isaksen at han følger opp i de nye fraværsreglene, som skal innføres allerede fra skolestart etter sommerferien. Les også: Ikke populært blant elevene Der blir det vektlagt at det skal være en flytende, nasjonal toleransegrense for ugyldig fravær mellom 10 og 15 prosent av klokketimene i hvert enkelt fag. Les også: Høyt fravær blant elevene Rektor på hver enkelt skole skal sammen med lærerne kunne bruke skjønn for å vurdere om elevene i «faresonen» har hatt for mye ugyldig fravær til å få fag-karakter. Frykter fortsatt økt frafall Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) i utdanningskomitéen stemte mot en fraværsgrense. Han frykter fortsatt at en nasjonal toleransegrense for fravær på maksimalt 15 prosent, vil pushe flere elever til å droppe ut av skolen. – Selv med en fraværsgrense på 15 prosent, så er jeg bekymret for de elevene som av ulike grunner nærmer seg en slik grense i et- eller flere fag. Da vil veien til frafall være veldig kort, sier Tyvand. – Mer bruk av skjønn Bente Thorsen (Frp) er på sin side svært fornøyd med at en ny fraværsgrense er på plass - og skal innføres allerede om et par måneder. – Det er positivt at partene er kommet til enighet. Nå blir mer rom for bruk av skjønn fra rektorene. Thorsen nevner elever som venter på utredning hos BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). – Disse ungdommene skal ikke miste karakterer i et fag på grunn av situasjonen de er i, illustrerer Thorsen. 22\6\16 Reagerer på ny mobbelov: – Barn vil ikke bli hørt Publisert 22\6\16 Regjeringens forslag til ny mobbelov vil føre til at barn som blir mobbet på skolen mister sin stemme, mener den landsdekkende organisasjonen Foreldrenettverk mot mobbing. Journalist Ida Karine Gullvik@idagullvik Journalist Sunniva Sollied Møller · MER OM MOBBING Regjeringens forslag til ny opplæringslov, som inneholder en ny mobbelov, svekker barns rettssikkerhet. Det mener den landsdekkende organisasjonen Foreldrenettverk mot mobbing. De er redde for at regjeringens forslag vil føre til at flere barn ikke vil bli hørt. – Vi mener at det er mangelfullt, og på mange måter vil barns rettssikkerhet blir dårligere dersom dette blir iverksatt, sier leder Ann Kristin Liland. – Barns rettssikkerhet blir skadelidende De mener regjeringens nye forslag åpner for at det er de ansatte på skolen, ikke eleven, som skal vurdere om tiltak mot mobbing har virket i tilstrekkelig grad. – Nå åpnes det for at det er de voksne som bestemmer om barns opplevelse er riktig eller feil, sier Liland. KRAFTIG STYRKING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener deres forslag vil føre til en kraftig styrking av barns rettigheter. – Det er jeg sterkt uenig i. Det er en kraftig styrking av barns rettssikkerhet det vi har lagt frem her, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Fylkesmannen er ikke godt nok – Nå er ikke poenget at det er de ansatte på skolen som skal vurdere situasjonen. Dersom det kommer en klage på oppfølgingen av et mobbeoffer, så skal vi ha eksterne utenfor skolen som kan gå inn og sjekke, og i dette tilfellet vil det da være fylkesmannen. Han forklarer at fylkesmannen vil ha i oppgave å vurdere hvorvidt skolen har gjort alt de kan for å bedre elevens situasjon. Foreldrenettverk mot mobbing mener på sin side at fylkesmannen ikke er en god nok klageinstans, de mener at det er for tette bånd mellom skole og fylkesmann til at det kan bli vurdert på en upartisk og god måte. Vil la fylkesmannen bøtelegge skoler – Jeg er helt enig i at systemet ikke fungerer godt nok i dag, og derfor gjør vi om hele klagesystemet også, slik at fylkesmannen får mye større makt, sier Isaksen. De ønsker å gi fylkesmannen mulighet til å gi bøter til kommuner og skoler som ikke følger opp det de har blitt pålagt. De vil også gjøre fylkesmannen mer tilgjengelig for barn og foreldre som har opplevd mobbing. At fylkesmannen ikke er uavhengig, vil han derimot ikke være med på. – Jeg er ikke enig i at fylkesmannen ikke er uavhengig. Fylkesmannen er statens representant i fylkene, og de driver tilsyn på en rekke områder i dag. Det vil de også kunne gjøre på mobbeområdet. · Les også: Dette er Solveig Hornes tiltak 14\6\16 NHO sjef vil kutte godene til 60 + åringer http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/06/13/2149/Arbeidsliv/vil-kutte-i-godene-til-60ringene 13\6\16 Fra vår samarbeidspartner advokatfirmaet GRETTE: Arbeidstid for mobilt ansatte uten fast oppmøtested – Ny dom fra EU-domstolenDen 10. September i år avsa EU-domstolen en dom om tolkningen av begrepet arbeidstid. Konkret gjaldt tvisten beregning av arbeidstiden for mobilt ansatte uten fast oppmøtested. Det er registrert noe forvirring om hvilken betydning den har for norske arbeidstakere og hvor stor betydning den faktisk vil få for norsk arbeidsliv. Hvilken betydning har EU-domstolens avgjørelser for hva som er gjeldende norsk rett? Avgjørelser som bygger på EU-direktiver som er inntatt i EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge som norsk rett. Bakgrunnen for dette er presumpsjonsprinsippet som medfører at norsk rett så langt det lar seg gjøre skal tolkes i tråd med våre internasjonale forpliktelser, herunder hvilken forståelse EU-domstolen legger til grunn for begrepet arbeidstid i arbeidstidsdirektivet som er inntatt i EØS-avtalen. Nærmere om dommen Saken gjaldt en ansatt i et selskap som driver med installasjon og vedlikehold av overvåkningssystemer. Tvisten i saken var om tiden den ansatte i det spanske selskapet Tyco brukte på reise fra sitt hjem til første oppdragssted og hjem fra siste oppdragssted skulle inngå i beregningen av den ansattes arbeidstid. Tidligere hadde arbeidstiden blitt regnet fra oppmøte på oppmøtestedet og til den ansatte forlot oppmøtestedet etter endt arbeidsdag. Etter at arbeidsgiveren hadde lagt ned oppmøtestedet ble arbeidstiden først regnet fra det tidspunkt arbeidstakeren ankom første kunde og til han avsluttet arbeidet hos siste kunde. Reisetiden hjemmefra til første kunde og hjem fra siste kunde ble således ikke medregnet i arbeidstakerens arbeidstid. I vurderingen av hva som skulle anses som arbeidstid la retten vekt på at arbeidsgiveren tidligere hadde ansett reisetiden fra oppmøtestedet og til kunden som arbeidstid. Det var arbeidsgiver selv som hadde valgt å legge ned oppmøtestedet, og nedleggelsen innebar at arbeidstakerens arbeidstid var blitt redusert, selv om arbeidstakeren i realiteten jobbet like lenge. I tillegg hadde arbeidstakeren mistet muligheten til å beregne avstanden mellom hjem og arbeidssted. Retten la videre vekt på at arbeidstakeren i realiteten stod til arbeidsgivers disposisjon fra han reiste fra sin bopel og til han var hjemme igjen etter endt arbeidstid. At den ansatte kunne foreta personlige gjøremål under reisetiden var ikke av avgjørende betydning da arbeidsgiver kunne iverksette tiltak for å hindre at arbeidstakeren misbruk reisetiden til personlige gjøremål. Rettens konklusjon var dermed at reisetiden skulle regnes fra arbeidstakeren forlot sitt hjem på vei til første kunde og til han var hjemme igjen etter den siste kunden. Som konsekvens av dette hadde arbeidstakerne rett til å påberope seg rettighetene etter arbeidstidsdirektivet. Det er viktig å merke seg at det faktum at reisen mellom hjemmet og første og siste arbeidssted skal regnes som arbeidstid, ikke nødvendigvis får betydning for den ansattes lønn. Om den tiden arbeidstaker benytter på reise til første oppdragssted og hjem fra siste oppdragssted skal avlønnes vil fortsatt kunne reguleres i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette uttales i dommen, og følger av at lønnsbetingelser ikke er del av arbeidstidsdirektivet. Betydningen dommen vil få for norske arbeidstakere uten fast oppmøtested Hvilke følger dommen vil få for norske arbeidstakere uten fast oppmøtested er ikke gitt, selv om blant annet Dagbladet og LO langt på vei i artikkel fra 11. september 2015 gir uttrykk for at «Tiden til og fra arbeid skal telle som arbeidstid». NHO på sin side har i artikkel på egne hjemmesider fra 25. september 2015 hevdet at dommen ikke innebærer at arbeidstakers reisetid til og fra jobb nå vil være arbeidstid. Vi mener at sannheten ligger en plass midt i mellom. En rettskraftig dom vil gi presedens og fungere som rettskilde for lignende rettsspørsmål i fremtiden. Betydningen av dommen vil likevel bero på om man kan anslå at dommen gir uttrykk for en generell forståelse av innholdet i begrepet arbeidstid, eller om omstendighetene i saken var så spesielle at den vanskelig kan tillegges vekt utenfor det konkrete saksforholdet. Svaret på dette må søkes i domstolens formuleringer. Innledningsvis i domsslutningen henviser EU-domstolen til at tolkningen av direktivet skjer "under omstændigheder som de i hovedsagen omhandlede". Dommen kan derfor ikke leses som et generelt uttrykk for at det følger av arbeidstidsdirektivet at reisetid mellom hjem og det stedet der arbeidet skal utføres skal regnes som arbeidstid. For oss fremstår det derfor som dommen ikke kan sies å gi uttrykk for en generell rettsregel om at reisetiden til og fra jobb for mobile arbeidstakere uten fast oppmøtested alltid skal regnes som arbeidstid i direktivets forstand. Dommen er veldig konkret og bygger på et spesielt saksforhold som ikke alltid vil ha direkte overføringsverdi til andre saker om mobilt ansatte. Når betydningen av dommen skal vurderes må det dermed vurderes konkret hvilke momenter fra dommen som har overføringsverdi til det konkrete saksforholdet. Dersom arbeidstakerne har gode muligheter til å beregne reisetiden vil mye av argumentasjonen i dommen falle bort. Det samme vil være tilfellet dersom arbeidstakeren ved inngåelsen av arbeidsavtalen var klar over at reisetiden først ble regnet ved fremmøte hos kunden. Også spørsmålet om arbeidstakeren står til arbeidsgivers disposisjon i reisetiden må vurderes konkret. Mange norske tariffavtaler inneholder bestemmelser om at reise til første oppdragssted og hjem fra siste oppdragssted regnes som arbeidstid. For disse arbeidstakerne vil dommen ikke medføre noen endringer. For tariffavtaler der slik reisetid ikke regnes som arbeidstid vil det måtte bero på en konkret vurdering om disse er i strid med arbeidstidsbestemmelsene slik disse er tolket i EU-domstolens dom. Dersom arbeidstiden for disse yrkesgruppene blir forlenget som følge av endret forståelse av begrepet arbeidstid, vil det kunne ha betydning for flere av rettighetene som fremgår av tariffavtalen. Lengre arbeidstid vil eksempelvis kunne påvirke lønnsberegning for de med timelønn, krav på pauser, overtid, ferie osv. Det er således ikke gitt at EU-dommen får så store følger som enkelte har hevdet. Det er likevel klart at EU-dommen gir grunnlag for å hevde at arbeidstid under gitte omstendigheter skal regnes fra arbeidstakeren forlater sitt hjem og til vedkommende er tilbake. Unngå ferieslurvNå slår fjorårets (2015) endringer i ferieloven inn for fullt, og gir norske sjefer mer å tenke på. Mange bedrifter bør styrke rutinene for avtaler om ferieavvikling. Det er i april avtaler om avvikling av sommerferien normalt bør gjøres. Hovedregelen er at dette skal avklares minst to måneder på forhånd, så ferie i juli bør være plottet inn før 1. mai. En del arbeidsgivere bør bli mer oppmerksomme både på pliktene og rettighetene de har etter loven. Som sjef skal man påse at ansatte tar ut ferien sin, og man har samtidig en styringsrett når det gjelder tidspunkt for når dette skal skje. I fjor ble det vedtatt flere endringer i ferieloven, og disse øker behovet for ryddighet og forutsigbarhet ytterligere. Retten til å kompensere manglende ferieuttak med penger er bortfalt og begrensingen i antall ubrukte feriedager som kan overføres til neste år er opphevet. All lovbestemt men ubenyttet ferie blir dermed videreført til påfølgende år. Dette gjelder også langtidssyke, som på den måten opparbeider seg mye ferie til gode. Leder-trøbbel Bedrifter som ikke sørger for normal ferieavvikling kan pådra seg problemer på lengre sikt. Ikke minst gjelder dette ferieuttaket i ledersjiktet. Ofte oppstår det en del uklarheter knyttet til ledere med stor selvstendighet når det gjelder egen ferieavvikling, arbeidstid og definisjon av avspasering. Når lederne slutter, vil de kunne påstå at de ikke har tatt ut noe særlig ferie. Denne problemstillingen er blitt enda mer aktuell etter lovendringen i 2014. Ved avslutningen av et arbeidsforhold har den ansatte rett til å få utbetalt lønn for opparbeidet ferie som ikke er tatt ut. Her inkluderes også ferie overført fra tidligere år. De aller fleste arbeidsgivere trekker arbeidstakerne i lønn for juni og utbetaler isteden fjorårets opptjente feriepenger. Hvis ferien ikke tas ut og det er restferie til gode når ansettelsesforholdet opphører, må lønnstrekkene eventuelt kompenseres. Med stort ferieetterslep i tillegg til normal oppsigelsestid vil bedriften i slike tilfeller kunne oppleve at avslutningen av arbeidsforholdet blir overraskende dyr. Syk i ferien Også reglene om sykdom som oppstår i ferien er endret. Tidligere kunne den ansatte kreve feriedagene utsatt først fra og med sjette virkedag. Nå gjelder retten fra første virkedag, så sant det leveres sykemelding. Hensikten med endringen er i større grad å fremme ferielovens formål om restitusjon og hvile. Alle arbeidstakere har rett til 25 dager ferie årlig, i praksis tilsvarende fire uker pluss én dag, siden lørdag regnes som virkedag. I de aller fleste bedrifter er det vanligvis avtalt fem uker. Ansatte over 60 år har rett til ytterligere seks feriedager. Sommerferien regnes som årets hovedferie, og skal omfatte minst tre uker i perioden mellom 1. juni og 30. september. Resten av den lovhjemlede ferien kan den ansatte kreve å få ta ut samlet, men bedriften kan bestemme at dette skal skje utenom sommerferieperioden. Har din bedrift husket fristen for å endre den bedriftsinterne aldersgrensen? Fra og med 1. juli 2015 ble det innført nye aldersgrenser i arbeidsmiljøloven. Den tidligere hovedregelen om 70 års aldersgrense ble endret til 72 år, og minimumsgrensen for lavere bedriftsinterne aldersgrenser ble endret fra 67 til 70 år. Overgangsregler gjorde det imidlertid mulig å beholde de tidligere bedriftsinterne aldersgrensene på 67 år frem til 1. juli 2016. De som til nå har hatt en bedriftsintern aldersgrense på 67 år blir derfor nødt til å beslutte endring av deres bedriftsinterne aldersgrensen til 70 år, samt å informere de ansatte om at den nye bedriftsinterne aldersgrensen, innen 1. juli. Dersom dette ikke gjøres innen fristen vil de som utgangspunkt måtte forholde seg til lovens alminnelige aldersgrensen på 72 år. Det vil fortsatt være mulig å beslutte en intern aldersgrense på 70 år senere, men da under visse vilkår. Les nærmere om dette på vårt fagforum. 7\6\16 Slik blir den nye lærerutdanningen Les artikkelen her http://www.aftenposten.no/norge/Slik-blir-den-nye-larerutdanningen-215724b.html Les også her: https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Nyheter/Larernes-masterutdannelse-er-klar/ Likevel enighet om fraværsgrense i skolen OPPDATERT: 07.JUN.2016 16:18 PUBLISERT: 07.JUN.2016 14:36 Tirsdag ( 7\6\16 ) ettermiddag ble det likevel enighet mellom et stortingsflertall om en modell som innfører fraværsgrense i skolen. Regjeringspartiene og Ap fant sammen. Det har vært mye politisk bråk den siste uken etter at Høyre beskyldte Arbeiderpartiet for å ha snudd fra «ja» til «nei» i spørsmålet om en fraværsgrense i skolen. Men nå ser det ut som om partene er blitt enige om en litt annen modell enn hva kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H) ville ha. Vi avviser ikke en fraværsgrense, men vi går mot kunnskapsministerens modell | Trond GiskeEt komitéflertall bestående av Ap, Høyre, Frp og Sp – muligens også KrF – er blitt enige om en merknad som sier at flertallet mener det er gode grunner til å innføre en nasjonal grense for fravær. Og at det anbefales en modell som Utdanningsforbundet har foreslått med maks 15 prosent fravær, der Røe Isaksen ville ha 10 prosent, og der fraværsgrensen følges opp med forskning og evalueres etter tre år. – Det betyr jo at Stortinget – i motsetning til det man fikk inntrykk av i forrige uke – gir Regjeringen en klar fullmakt til å innføre en fraværsgrense, sier Henrik Asheim (H) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. – Dette handler ikke om at Ap har snudd, men at vi har funnet sammen, sier han. Røe Isaksen fornøyd og er villig til å kompromisseKunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H) sier dette om enigheten: – Flertallet sier det er gode grunner til å innføre en slik grense. Vi vil nå ha møter med relevante organisasjoner i Skole-Norge og vurdere hvordan vi skal ta det videre. – 15 prosent fraværsgrense, er vel mandatet du har fått. Kan du gå ut over det? – Et kompromiss kan ta utgangspunkt i det Utdanningsforbundet foreslo. Vi kommer til å jobbe videre langs de linjer, sier Røe Isaksen. Glede i Norsk LektorlagRita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, sier dette: – Jeg synes det er veldig gledelig at politikerne har sett hvor viktig det er å lytte til lærerne. Et flertall av lærerne, og organisasjonene og høringsinstansene ville ha det. Det var merkelig da Ap så ut til å ville følge SV, men vi er glad for at de har tatt til fornuften. – Vi ønsker tilstedeværelsesplikt og nærvær. Det er der læringen foregår. Det er bedre å være på skolen i et felleskap og få hjelp, enn å være hjemme. Har de problemer kan de jo skaffe dokumentasjon, sier Helgesen. SVs Audun Lysbakken sier at partiet er glad for at Regjeringens «rigide 10 prosent fraværsgrense er stoppet». – Den har høstet sterk kritikk fra viktige aktører i skolesektoren. Høyre later nå som at de er tilfreds med dette, men har i virkeligheten gått på et dundrende nederlag, sier Lysbakken og mener at dersom Høyre kommer med et nytt rigid forslag, vil de få flertallet mot seg på nytt. Vi avviser ikke en fraværsgrense, men vi går mot kunnskapsministerens modell | Trond GiskeKrF, SV, Sp og Venstre vil vrake Isaksens fraværsgrense 24\3\16 Ny lærerutdanning - et dramatisk feilgrep.Lærere som ikke forstår sine elever og elevens væremåte er en katastrofe. Les saken her 18\3\16 Trond Giske vil ha lærerne tilbake til staten Les saken her 22\2\16 Kunnskapsministeren: – Vi har en forskjellsskole Les saken her 19\2\16 Dårlige lekser fører ofte til at elever blir skolelei og læringslei. Les saken her Lærernes tidstyver Les mer her og på BLOGGEN 13\2\16 Mere om lærernes kompetansekrav Les her Sakset fra LY`s Facebookside 12\2\16: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i en kommentar at det ikke skal være grunn for erfarne lærere til å frykte for jobbframtiden sin. Les mer på NYHETER Følg debatten i mediene her ang politikernes vingling i saken om lærernes kompetansekrav. Les her 5\2\16 Snur Staten i det nye kravet om lærernes kompetanse ? Flere partier ønsker å reversere vedtaket fra 1\8\15. Den 4\2\16 var det høring på Stortinget hvor politikere og arbeidstagerorganisasjoner i SkoleNorge var tilstede. Les mer på våre bloggsider 2\2\16 Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom mener at skolekarakterene skal bli mindre viktige ved opptak til høyere studier. Les mer her og delta i diskusjonen på våre bloggsider Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen 16\7 2015 publiserte UDIR Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen som gjelder skoleåret 2015-2016, . Les mere her 11\4\16 Sjekk kvaliteten på din skole Les her 11\4\16 Sender alle skolefag på slankekur Kunnskapsministeren varsler en fullstendig gjennomgang og revisjon av samtlige av dagens skolefag. – Kraftige pensumkutt i alle skolens fag må til for å komme bort fra dagens overfladiske læring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB. Det viktigste tiltaket er kraftige kutt i antall emner og læringsmål i de ulike fagene, i tråd med anbefalingen fra Ludvigsen-utvalget. Det har slått fast at den norske skolen er preget av stofftrengsel og overfladisk læring. – I dag skal elevene lære så mye i hvert fag at lærerne må haste gjennom pensum uten at elevene reelt sett får med seg det de skal, sier Isaksen til NTB. Statsråden er forberedt på bråk når dragkampen om hva som faktisk må ut av pensum, starter. – Det kommer nok til å bli kontroverser, for selv om alle er enige om at noe må ut, så er ikke alle enige om hva som må ut. Treårig fristRøe Isaksen vil selv ikke mene noe om hvilke temaer det kan være naturlig å ta ut. Den jobben skal settes ut til brede fagutvalg, bestående av skoleorganisasjonene, skoleeiere, lærere og forskere. Han sier den klare politiske bestillingen til utvalgene er å komme fram til læreplaner som går til «kjernen» av fagene og som er mindre omfattende enn i dag. Innen tre år vil statsråden ha forslag til de nye og trimmede lærerplanene tilbake på bordet. 22\3\16 Lekser dreper fritiden vår ! Les hva en 14 år gammel gutt skriver om temaet. Les saken her 22\2\16 Positive signaler om lærerkompetanse i voksenopplæringen Les mer her. Se også LY`s BLOGG 18\2\16 Arbeidsministeren vil fortsette drøftingene om pensjon for offentlig ansatte Les mer her 17\2\16 NHO: Flere vil ha håndverkere enn folk med mastergrader Les her 10\2\16 Politikerne i Østfold raserer MK som eget yrkesfag i Østfold. Les saken her 1\16 LY var godt representert på Østfold Fylkeskommunes Innspillkonferanse den 22 januar 2016 Her setter LY Østfold viktige fotavtrykk. LY Østfold er godt representert ifht andre organisasjoner, og de blir lyttet til i denne viktige prosessen. Les mer på NYHETER 4\2\16 Elevene på vidregående skole tilbys egen trening i "tilstedeværelse" ( også benevnt som MINDFULLNES 1\2\16 Studiekatalogen for lærere er nå kommet. Se katalogen og søknadsskjema her. 20\4\16 Kompetansekravene – hva nå? Stortingsflertallet lyttet ikke til lærerne. Nå lover Steffen Handal å følge både regjeringen og kommunene tett. Vedtaket om nye kompetansekrav for lærere som Stortinget fattet 12. april viser at stortingsflertallet ikke lyttet til lærerne.Lærerorganisasjonene fikk ikke gjennomslag for sittstandpunkt om at de nye kompetansekravene ikke skulle gjelde for lærere utdannet før 1. januar 2014. Dette har opprørt mange lærere. – Mange gir uttrykk for at de føler seg både avskiltet og sveket, i en tid der det nettopp skulle satses på lærere. Juridisk undersøkt Utdanningsforbundet har også sjekket om lovvedtaket forrige sommer kunne være grunnlovsstridig. Vedtaket var ikke grunnlovstridig. Tung jobb inn mot Stortinget Den viktigste jobben blir nå å forsøke å snu Stortinget, slik at det ble et politisk flertall for at kompetansekravene ikke skulle gis «tilbakevirkende kraft». Stortinget valgte i alle all å instruere regjeringen om at det skal gis dispensasjon fram til 2025 Nå er det fattet et lovlig vedtak, og det skal følges opp av regjeringen. Her heter det blant annet: · Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp. · Stortinget ber regjeringen i overgangsperioden fram til 2025 følge utviklingen i studiepoeng blant lærerne som underviser i basisfagene, og årlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en beskrivelse av situasjonen. · Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025. 19\4\16 YS-K sine konkrete krav YS Kommune presenterte økonomikrav: Krever generelt tillegg på 10 400 kroner YS Kommune (YS-K) krever et generelt tillegg på 10 400 kroner til alle. Tirsdag 19. april leverte YS Kommune nye krav til KS i årets hovedoppgjør. ‑ Vi fremmer krav som vil sikre et resultat på linje med frontfaget. Det er viktig for oss at kompetanse gir uttelling. Derfor ønsker vi et eget garantilønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Kompetanse må verdsettes, sier Erik Kollerud, leder i YS-K. YS-K vil ha ett felles lønnssystem og en lønnsmasse i kommunesektoren. YS-K påpeker at offentlig sektor vil ha et stort og økende behov for arbeidskraft og kompetanse i årene som kommer. Kollerud mener at det er behov for å tilføre kommunesektoren tilstrekkelig økonomi slik at lønn blir et reelt virkemiddel for å kunne møte det kommende arbeidskraftbehovet. ‑ For å kunne mobilisere tilstrekkelig arbeidskraft er det nødvendig at unge i årene som kommer oppfatter det som attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunesektoren, sier Kollerud. YS-K krever at det innføres et 16 års ansiennitetstillegg for de fleste garantilønnsgruppene og at garantilønnsnivåene øker med 10 400 kroner. Samtidig vil YS-K at man samler og foretar en harmonisering av lønn for høyskolegruppene. Forhandlingene i KS-oppgjøret har frist ved midnatt natt til 1. mai. Blir det ikke enighet går oppgjøret til mekling. 18\4\16 Regjeringens nye tiltak mot mobbing i skolen Les her http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-er-Regjeringens-nye-tiltak-mot-mobbing-8434040.html 17\4\16 Sensoroppdrag LY har fått mange spørsmål om sensoroppdrag i det siste. Ett av spørsmålene er: -Er lærere pliktige til å stille opp på sensoroppdrag? Svar: Det er de ikke. Å påta seg sensoroppdrag er helt frivillig. Et annet spørsmål vi har fått mange av er: -Går det an å trekke seg fra allerede avtalte sensoroppdrag? Svar: Så lenge man gir beskjed i rimelig tid skulle det ikke være noe problem å trekke seg fra sensoroppdrag. Med rimelig tid mener vi minimum tre uker. Men dere må huske at det blir vanskelig å gjennomføre eksamen hvis ikke et tilstrekkelig antall lærere velger å påta seg sensoroppdrag. 13\4\16 YS sitt krav ifm oppgjøret 2016 Oslo, 12. april 2016 KRAVDOKUMENTET KAN LESES I EGEN FIL ØVERST TIL HØYRE YS Kommune: ‑ Kjøpekraften må opprettholdes ‑ Kjøpekraften må opprettholdes. Det er vårt viktigste krav i årets oppgjør, sier Erik Kollerud, leder for YS Kommune (YS-K). Lønnsoppgjøret i KS-området startet tirsdag 12. april. For YS-K er det viktig at arbeidstakerne får uttelling for kompetanse. ‑ YS-K gjentar kravet om et eget garantilønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning, sier Kollerud. ‑ YS-K er opptatt av å opprettholde medbestemmelse når det gjelder arbeidstidens inndeling. Dette for å motvirke noen av de uheldige endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver må forpliktes avtalemessig til å foreta en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningene, fremholder Kollerud. YS-K-lederen påpeker at offentlig sektor vil ha et stort og økende behov for arbeidskraft og kompetanse i årene fremover. - Dagens ungdom må se det som attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunesektoren. Samtidig må kommunalt ansatte motiveres til å ta etter- og videreutdanning. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor, mener Kollerud. ‑ Retten til heltidsstillinger må styrkes. Hovedregelen i arbeidslivet må være heltidsstillinger, sier Kollerud. ‑ Vi krever at ledere må lønnes høyere enn sine medarbeidere, samt tilbys etter- og videreutdanning, sier Kollerud. Lønnsoppgjøret i KS-området har frist til 30. april kl. 24.00. Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Følgende forbund inngår i YS-K: Bibliotekarforbundet, Delta, Lærernes Yrkesforbund, Norsk Skolelederforbund, Parat, STAFO og YTF 13\4\16 Vil fornye og forbedre fagene i skolen Pressemelding | Dato: 13.04.2016 Nr: 35-16Regjeringen vil fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen. Det er hovedforslagene i stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet,som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte onsdag 13. april. – Hva elevene lærer på skolen har stor betydning for vår fremtid, og vi mener tiden er inne for en oppdatering av innholdet. Dette skal være et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre på Kunnskapsløftet, og på den måten også sikre kontinuitet for både lærere og elever, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole og NOU 2015: 8 Fremtidens skole, som begge er skrevet av Ludvigsen-utvalget, er en del av bakgrunnen for tiltakene i meldingen. Mer tid til dybdelæringUtvalget pekte på at nye temaer er tatt inn i de nasjonale læreplanene uten at noe annet er tatt ut. Det gjør at lærerplanene blir stadig mer overlesset. Derfor foreslår regjeringen å fornye læreplanene, men beholde dagens fag. – For å lære noe grundig, må elevene få nok tid til å fordype seg. Dagens lærerplaner gaper over for mye. Lærerne må haste videre til nye temaer uten at elevene har fått tid til å lære skikkelig. Derfor trenger vi færre og tydeligere kompetansemål, sier Røe Isaksen. Et mål med fornyelsen av læreplanene er at de også skal bli en bedre støtte til lærernes undervisning og vurdering av elevene. Demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestringI arbeidet med fagfornyelse foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres. Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som vil prege samfunnsutviklingen. – Demokratiutvikling er kjernen i skolens oppdrag og et åpenbart tema i flere fag. Bærekraftig utvikling skal både romme miljøutfordringene og teknologiske endringer. I tillegg må skolen bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sier Røe Isaksen. De fagovergripende temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av de eksisterende fagene i skolen. Forankring i sektorenMange vil være enige i at det er på tide med en opprydning og slanking av fagplanene, men det vil være uenighet om hva som skal bort. – Vi har nå lagt rammene, men det er fagfolk og skolesektoren skal gjøre de konkrete faglige vurderingene. Vi vil starte arbeidet med fornyelsen raskt, men vi skal bruke den tiden vi trenger. Sektoren skal være aktivt med i arbeidet og vil få god tid til å forberede seg på de endringene som kommer, sier kunnskapsministeren. Derfor skal det utarbeides en strategi for arbeidet og involvering i fagfornyelsen, i samarbeid med organisasjonene som representerer kommuner, fylker, skolelederne og lærerne. Dette gjøres for å sikre en god prosess og forutsigbarhet. Ny generell delRegjeringens forslag til fornyelsen av skolens innhold inkluderer også læreplanverkets generelle del. Den bygger på formålsparagrafen, og beskriver skolens dannelsesoppdrag og det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. – Mye tyder på at generell del i for liten grad brukes i det lokale arbeidet med læreplaner. Det svekker skolens dannelsesoppdrag. Derfor foreslår vi en ny og oppdatert generell del. Den skal tydeliggjøre skolens helhetlige ansvar for utvikling av elevenes sosiale kompetanse, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, behandles etter planen formelt av Kongens i statsråd fredag 15. april. Innhold i meldingen punkter oppsummert.pdf Link til Regjeringen 14\3\16 Full strid om lærerutdanning Regjeringen vil utvide lærerutdanningen fra fire til fem år og ha mindre pedagogikkundervisning. Flere eksperter reagerer kraftig på forslaget som nå er ute på høring. I høringsnotatet foreslår regjeringen at den nye utdanningen skal inneholde 60 studiepoeng pedagogikk, som er samme antall studiepoeng som i dagens fireårige løp. I tillegg foreslår regjeringen at 15 av studiepoengene innen pedagogikk skal vies religion, livssyn og etikk. Resultatet blir mindre pedagogikk i det nye femårige løpet, skriver Klassekampen. Professor i pedagogikk, Peder Haug, ved Høgskulen i Volda har forsket på reform- og endringsperspektiv på utdanning og utdanningspolitikk og mener at regjeringen er i ferd med å bygge ned pedagogikkfaget. – At en statsråd skal begynne å bestemme hva faget pedagogikk skal inneholde, oppfatter jeg som et inngrep som en knapt har sett maken til innenfor lærerutdanningen noen gang, sier Haug til Klassekampen. Han er bekymret for at man ved å tilby lærerstudentene mindre pedagogikk fortrenger tema som læringsmiljø, mobbing, spesialundervisning, læring, motivasjon, atferd, angst, trivsel, og psykisk helse.
Gjennogår det yrkesfaglige tilbudet 7\3\16 For å styrke kvaliteten og relevansen til fag- og yrkesopplæringen tar regjeringen en gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet. Fem utvalg har nå gitt sine anbefalinger om endringer for fremtidens yrkesfag.Regjeringen varslet en gjennomgang av gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen i stortingsmelding 20 (2012/13) «På rett vei». Hensikten med revisjonsarbeidet er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante, målt opp mot kriterier som rekruttering, gjennomføring med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet. - Det er mange fra arbeidslivet som sier det er en mismatch på en del fag. Det er lite etterspørsel etter fagbrevene, og man er usikker på om fagbrevene inneholder det arbeidslivet spør om, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB. - Det er viktig og nødvendig at det er samsvar mellom innholdet i opplæringen elevene får i programfagene på yrkesfag og den yrkeshverdagen de skal kvalifiseres for. Derfor er denne gjennomgangen av fagopplæringen nødvendig, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag Ønsker egne læreplaner i fellesfag for yrkesfagene Organisasjonene har tidligere pekt på at det ikke er heldig at læreplanene i de felles allmenne fagene er like for yrkesfag og studiespesialiserende. Kompetansemålene er like uansett om elevene skal videre til studier eller de skal ut i lære. Dette går tilbake til Reform -94 og innføringen av påbyggingskurset for yrkesfagelevene. Man har forsøkt å bøte på noen av problemene gjennom å innføre yrkesretting i teorifag og FYR-prosjektet, men fortsatt opplever mange yrkesfagelever at særlig fellesfagene er vanskelige og lite relevante for yrkesutdanningen. - Derfor går vi inn for at læreplanene ikke lenger skal være identiske, og at de skal knyttes tettere opp mot det enkelte yrkesfaglige programområdet. Det er likevel viktig at man ikke gjør de allmenne fagene til rene redskapsfag, de må fortsatt få beholde sin egenart og gi elevene et generelt dannelsesnivå, sier Helgesen. Disse fem utvalgene har nå levert sine rapporter til Utdanningsdirektoratet:
Relaterte lenker:
Nye krav til skolegang for spesiallærere kan utløse grovt sløseri 6\3\16 – Jeg mener dette er samfunnsmessig unødvendig bruk av ressurser. Vi er høyt utdannete folk som jobber i skolen, og som har den relevante kompetansen, sier Kristian Finvold til ABC Nyheter. Han har en mastergrad i spesialpedagogikk og jobber på Nordvoll skole for autistiske barn i Oslo. Dersom han skal innfri de nye kompetansekravene til lærere fra regjeringen, må han ta 90 studiepoeng til. 30 studiepoeng i norsk, 30 studiepoeng i matte og 30 studiepoeng i engelsk. Det er kompetansen som kreves for å undervise i de enkelte fagene på barneskolenivå. – På Nordvoll så underviser vi i alle fag. Den enkelte lærer har alle fagene med sine elever. Med de nye kompetansekravene, så får vi jo ikke lov til det uten mer utdanning. Er det nødvendig med åtte års utdanning for å undervise på 3. trinn på spesialskole, spør Kristian Finvold. Han forteller at bare to av tretti lærere på Nordvoll har den formelle kompetansen som kreves fra kunnskapsdepartementet. Les også: Røe Isaksen: Skoleeiere kan bruke skjønn om lærernes kompetanse – Kan være gode grunner til dispensasjonStatssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet. Foto: Foto: Marte Garmann Ifølge kunnskapsdepartementet gjelder kompetansekravet for alle grunnskoler, inkludert spesialskoler. Ifølge opplæringsloven er det imidlertid mulig å gjøre unntak for kompetansekravene i enkelte tilfeller. Da skal en konkret vurdering av eleven og spesialundervisningen som blir gitt, ligge til grunn. Eventuelt kan spesialskolene bruke midlertidig ansatte som ikke møter kompetansekravene dersom det er mangel på kvalifisert personale. Utover dette finnes det ingen generelle regler som gjør dispensasjon fra kravene mulig for spesialundervisning per dags dato. – Vi ser at det kan være gode grunner til det det bør være mulig å gi dispensasjon til lærere ved visse typer skoler der elevene er avhengig av at læreren har utdanning i spesialpedagogikk for å kunne få et tilrettelagt undervisningstilbud, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, til ABC Nyheter. Jordahl presiserer imidlertid at også elever med særskilte behov i spesialskoler trenger lærere som kan de fagene de underviser i. Les også: Stigende uro over nye lærerkrav Vil vurdere endringer i regelverketChristian Tynning Bjørnø (Ap) sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, og advarer mot en for rigid tolkning av kompetansekravene. – Den spesialpedagogiske kompetansen er avgjørende for at elever med spesielle behov får maksimalt læringsutbytte. I de tilfeller der den spesialpedagogiske kompetansen anses som viktigst for disse elevenes læring, forutsetter jeg at denne kompetansen anerkjennes, sier Tynning Bjørnø til ABC Nyheter. Han mener det er uheldig for en del av elevene med spesielle behov dersom kompetansekravene fører til at skolefaglig kompetanse og spesialpedagogisk kompetanse settes opp mot hverandre. – Regjeringa bør se på dette på nytt sørge for at det lages unntaksbestemmelser som ivaretar disse elevenes læring på en god måte. Statssekretær Birgitte Jordahl åpner for at kunnskapsdepartementet vil vurdere å endre regelverket. – Spesialskoler står i en særstilling når det gjelder behov for dispensasjon, og vi vil se om det er behov for endringer i regelverket før dispensasjonsmuligheten strammes inn i 2025, sier Jordahl. Les også: Isaksen: – Nedbygging av faglæreren er norsk skoles tragedie Redd for at det tar for lang tidKristian Finvold er utdannet spesialpedagog og jobber ved Nordvoll skole for autistiske barn i Oslo. Foto: Foto: Privat Lærer Kristian Finvold synes det er positivt å høre at kunnskapsdepartementet ser at det er gode grunner for at det skal gi dispensasjon ved spesialskoler. – Jeg tenker at man i hvert fall kan sette et skille mellom elever som skal ha karakterer i fag i de uten karakterer. Elevenes atferd og kognitive fungering burde også veie tungt, sier Finvold til ABC Nyheter. Den utdannede spesialpedagogen er imidlertid bekymret for at det blir for sent å gjøre endringer i regelverket først i 2025. – Jeg er litt redd for at det tar for lang tid før de ser på endringene i regelverket og at rektorer rundt omkring derfor ikke formidler dette til lærere, som istedenfor melder seg opp til fag og bruker masse ressurser på noe de strengt tatt ikke trenger. – Spesialskoler trenger spesialpedagogerRektor ved Nordvoll skole der Finvold jobber, John Johansen, mener at dagens 30 ansatte har den riktige kompetansen for å arbeide med autistiske barn. Det er imidlertid ikke de nye kompetansekravene som bekymrer rektoren mest. Han synes det er mer problematisk at spesialpedagogikk ikke er en godkjent lærerutdanning. – Spesialskoler trenger i større grad kompetansen til personer som har en master i spesialpedagogikk fremfor en som har master i matte eller norsk. Men en master i spesialpedagogikk er ikke en godkjent lærerutdanning. Tidligere har universitet og høyskoler gitt ett års kurs i PPU slik at de har fått godkjent lærerutdanning. Det gjøres ikke lenger, sier rektor ved Nordvoll skole, John Johansen, til ABC Nyheter. Les også: «Send mongon på spesialskole. Det er der han hører hjemme» – Spesialpedagogikk bør bli godkjent som lærerutdanningFra og med 2017 er det pålagt å ha en mastergrad i det faget du søker PPU i, og spesialpedagogikk tilbys ikke. Da blir det vanskeligere enn noen gang for spesialpedagoger å bli godkjent som lærere. For at de skal kunne bli det, må de ta en hel lærerutdanning i tillegg. Hvis regelverket ikke endres, vil personer med master i spesialpedagogikk kun bli tilbudt jobb som ufaglært lærer eller årsvikarer i skolen. – Spesialpedagogikk-utdanningen ble behandlet i en ekspertgruppe. Den ga råd om at spesped burde gjøres om til en en godkjent lærerutdanning. Det har ikke skjedd noe på det punktet siden da. Sånn sett kan du si det som har skjedd til lærernes ugunst er det at høyskolene strammer inn adgangen til å avlegge PPU. Rektor Johansen er bekymret for at det blir vanskeligere enn noen gang å få rekruttert spesialpedagoger. – Det som bekymrer er at unge søkere med master i spesped har avlagt omfattende utdanning som i virkeligheten er et blindspor med tanke på lærerjobb. Unntak fra kompetansekrav: Ifølge et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er alle fast ansatte lærere på barnetrinnet omfattet kompetansekravet. Kravet gjelder også spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes i opplæringsloven § 5-5. Det innebærer at krav om at læreren skal ha relevant kompetanse kan fravikes «dersom en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilsier det». Det kan også gjøres unntak for midlertidig ansatte. Lærer tok smart grep for å løse mattekrisen 4\3\16 På Engebråten ungdomsskole i Oslo foregår mye av undervisningen hjemme. Læreren har laget 300 videoer, slik at timene kan brukes til diskusjon og problemløsning. Karakteren 2,9. Det var gjennomsnittskarakteren 10.-klassingene fikk til eksamen i fjor. Det er det dårligste resultatet som er målt, ifølge Utdanningsdirektoratets tall. 300 videoer har han lagt utLærer Skage Hansen ved Engebråten ungdomsskole mener det er fullt mulig å heve det snittet betraktelig. – Jeg vil at alle elevene mine skal nå sitt potensial, og sånn som norsk skole har vært, behandler man alle elevene som en homogen gruppe som ligger på et ganske svakt nivå. Skage Hansen er utdannet siviløkonom, og tenkte etter kort tid i skolen at undervisningen kan bli mer effektiv. Derfor satte han i gang med å lage små videosnutter til hvert tema på pensum. Nå har han laget 300 stykker, som ligger gratis på internett. – Jeg gir to videoer med oppgaver til hver eneste time. Mye av undervisningen foregår faktisk hjemme, forteller han. Det betyr at han kan bruke mindre tid til tavleundervisning i timene. – Når de har lært seg mye hjemme, kan vi bruke timene til problemløsning. Vi diskuterer og jobber med store problemer istedenfor å forklare det grunnleggende, sier han. HAN MENER VIDEOENE GJØR DET LETTERE Å NIVÅ-DIFFERENSIERE.– Mange er selvgående og kan se videoene og løse oppgaver på et vanskeligere nivå, og så kan jeg bruke mye mer tid på de elevene som ikke synes dette er så lett også, forteller han. Hansen mener han nå har den beste klassen i hele landet. Selv om de bare har gått halvannet år på skolen, er de snart ferdig med hele ungdomsskolepensum. Kjersti Wæge er leder i Matematikksenteret, et nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Hun mener slike videoer kan være bra, men advarer lærere mot å bruke dem i for stor grad. – Hvis de brukes til å introdusere elevene for nye temaer, viser forskningen at det ikke nødvendigvis er så positivt. Grunnen er at de tar vekk muligheten for elevene til å undre seg og undersøke nye temaer selv før de får fasiten presentert. Det har ført til at en stor andel elever har et forsert løp, og allerede er på videregåendepensum. Skage Hansen håper flere lærere tar i bruk videoene han har laget. Positive signaler om lærerkompetanse i voksenopplæringen publisert 22.02.2016 Vi er positive til at regjeringen vil stille tydeligere krav til lærerkompetanse i voksenopplæringen, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Fredag 19. februar la regjeringen fram Stortingsmelding 16 2015/2016: Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring. I meldingen varsler regjeringen at de vil oppheve unntaksbestemmelsen i forskrift til opplæringsloven som åpner for at det kan ansettes lærere uten formell pedagogisk kompetanse til opplæring av voksne. I tillegg ønsker regjeringen å innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, skal ha faglig fordypning i relevante fag. – Vi støtter dette, men nye kompetansekrav må selvsagt innføres på en måte som gir lærere reelle muligheter til kompetanseutvikling og som ikke støter erfarne lærere ut av yrket. Vi håper og tror at departementet har lært noe av striden rundt kompetansekravene i grunnopplæringen, påpeker Terje Skyvulstad. – I Norge har vi dessverre tradisjon for å stille svakere krav til formell lærerkompetanse i voksenopplæringen enn vi gjør i opplæring for barn og ungdom. Det har sendt et uheldig signal om at man ikke trenger formell utdanning for å undervise voksne. Voksenopplæring er et komplekst og krevende felt, og det er lærernes undervisning som til sjuende og sist utgjør kvaliteten i opplæringstilbudet. Derfor må satsing på lærerne være bærebjelken voksenopplæringspolitikken, fortsetter han. Lovende tiltak Regjeringen vil også utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud for lærere innenfor voksenpedagogikk og norsk som andrespråk, og den presiserer at lærere som underviser voksne er en del av strategien Kompetanse for kvalitet. Ellers inneholder meldingen en lang rekke tiltak på mange områder innen voksenopplæring og kompetansepolitikk. Skyvulstad har foreløpig ikke rukket å lese hele meldingen, men han har merket seg flere av forslagene: – Utredning av spørsmål knyttet til voksnes livsopphold under utdanning, virker lovende. Det samme gjør forsøk med kombinasjoner av norskopplæring og grunnskoleopplæring, sier han. Men han understreker at mye selvsagt vil avhenge av hvordan tiltakene realiseres i praksis. Kartlegging av grunnleggende ferdigheter Et område Skyvulstad vil følge særlig nøye med på, er forslaget om å kartlegge grunnleggende ferdigheter hos voksne, og at ulike aktører kan få ansvar for å følge opp opplæringen i grunnleggende ferdigheter. – Det gjenstår å se hva dette betyr i praksis. Det hjelper lite med strengere kompetansekrav på et område dersom undervisningen flyttes til et annet område der det ikke er vanlig med kvalifiserte lærere. Vi må også være på vakt mot en innsnevring av mandatet for voksenopplæring. Vi klarer ikke ruste voksne for arbeids- og samfunnsliv om vi ikke klarer å se og følge opp det hele mennesket. En bred tilnærming til utdanning og danning er like viktig i voksenopplæring som i ordinær grunnopplæring, understreker Skyvulstad. Lærernes tidstyver La lærere være lærere: Lærere og skoleledere bruker stadig mer tid på rapportering og dokumentasjon. De burde få muligheten til å bruke mer tid på elevene.
I forbindelse med Tidsbrukutvalgets arbeid og stortingsmeldingen Tid til læring (Meld. St. 19 (2009-2010) som er en oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport, ble det gjort undersøkelser av lærernes og skoleledernes tidsbruk og arbeidsbelastning. Her slås det fast at lærerne bruker mye tid på rapportering og dokumentasjon, og at kravene har tiltatt de senere åra, både for lærere og skoleledere. Det er en økende byråkratisering av læreryrket. Dette blir ytterligere understreket av en rekke undersøkelser Respons Analyse har foretatt for Utdanningsforbundet:
Meldingen sier videre at krav til rapportering fra skolene må ha et omfang som oppleves rimelig og relevant, og gi grunnlag for den støtten og oppfølgingen skoleledelsen og lærerne har behov for i det daglige arbeidet med elevenes læring og resultater. Tester er i de senere årene i økende grad tatt i bruk som del av nasjonale og lokale kontroll- og styringsredskaper. Samtidig har kravene til dokumentasjon fra testene blitt mer formalisert. I mange tilfeller er det ikke læreren eller skolen som har tatt testene i bruk i undervisningsøyemed, men myndigheter lokalt og nasjonalt som har pålagt bruk av testen for å måle utviklingen i skolen. Ett av innspillene fra Tidsbrukutvalget var at nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, og at skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. Bakgrunnen for dette forslaget er at mange kommuner har innført egne krav om kartlegging og dokumentasjon utover de nasjonale kravene, noe som fører til at lærerne ikke får tilstrekkelig tid til kjerneoppgaven, det vil si læringsarbeidet. Stortingsmeldingen følger ikke opp dette forslaget. Tidstyvene Tidsbrukutvalget viser i sin rapport til en undersøkelse gjort av Fafo på oppdrag fra Utdanningsforbundet; Tidstyvene. En beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon (Fafo 2009). Kravene til dokumentasjon av vurdering oppleves i betydelig grad som økt byråkratisering som ikke tjerner elevenes læring. Arbeidet med testing oppleves også som en «tidstyv» når lærerne ikke ser at det leder til konkret oppfølging og forbedringsarbeid. Det uttrykkes stor frustrasjon over at administrasjons-, dokumentasjons- og rapporteringsoppgavene stjeler tiden fra kjerneoppgavene. Rapporten konkluderer med at en god del lærere mener de bruker for mye tid på testing av elever og dokumentasjon av elevvurdering. Til dels er det de samme lærerne som mener de bruker for lite tid på tilbakemelding til eleven om deres læring. Resultatene viser at lærerne mener tilbakemelding/vurdering av elever er et viktig område som de gjerne vil bruke mer tid på. De er likevel kritiske til formen på tilbakemeldingen, det vil si kravene til hvordan slik tilbakemelding og vurdering skal gis, og til det man oppfatter som økt byråkratisering av vurderingen. Lærerne vil bruke mer av tiden sin til direkte samtale og oppfølging av elevene, og til å forberede god undervisning. Rapporten fra Fafo sier videre at noen tidstyvproblemer kan løses på skolenivå, andre må løses på kommunenivå eller nasjonalt nivå. Når det gjelder dokumentasjon av elevvurdering påvirkes dette området på alle tre nivåer, både de nasjonale forskriftene i seg selv, skoleeiers fortolkning av dem og skoleledelsens filtrering til lærerne. De kvalitative intervjuene i Fafo-rapporten gir inntrykk av at det særlig er dokumentasjon av vurdering og etterarbeid med tester som har økt i tid. Dette oppleves som meningsfull bruk av tid når testene og vurderingene brukes for å fremme elevenes videre læring, men ikke når koblingen til læringsarbeidet etterpå blir for svak. Det store flertallet av lærerne er enige i en påstand om at de bruker mer tid på dokumentasjon enn det de mener er fornuftig (Fafo-rapport s. 39). Ved en skole pekte lærerne på manglende samsvar mellom den tiden som går med til å teste, og de ressurser som settes inn på å utnytte resultatene for å hjelpe elever, for eksempel til å kunne danne mindre grupper av elever. (Fafo-rapport s. 52) Rektorenes tidsklemme Det er ikke bare lærerne som ikke får tiden til å strekke til. Rektorene har for liten tid til å være pedagogisk ledere, viser flere undersøkelser: På oppdrag fra Utdanningsforbundet spurte Respons Analyse høsten 2010 rektorer i grunnskolen i hvilken grad de synes at de som rektor har tilstrekkelig tid til å være en faglig og pedagogisk støttespiller og veileder for skolens lærere. Hele 43 prosent svarer i mindre grad og bare fire prosent svarer i stor grad.
Skoleledelse har en vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø, og virker gjennom å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene, og for å vurdere om målene er oppnådd. Skoleledelsen må prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes tid. Fellestiden må benyttes til å diskutere og utvikle profesjonskunnskap som er nyttig for lærernes arbeid. Organisasjonene mener: Vi trenger skolefaglig kompetanse på kommunenivået som er en del av profesjonen og ser behov i egne rekker, og som kan argumentere overfor politikere slik at disse ser hvor grensene for inngripen i skolehverdagen bør gå.
Krav om 5-årig masterutdanning for lærer Framtidas seksåring står i fare for å måtte forholde seg til et stort antall lærere i stedet for dagens allmennlærere. − Det er faktisk oppsiktsvekkende at når statsråd Torbjørn Røe Isaksen nå skal tvinge igjennom en obligatorisk masterutdanning for alle lærere, også i småskolen, så utformes denne slik at utdanningen gir enda smalere fagkompetanse hos hver lærer enn dagens lærerutdanning gir, sier Finborud til fagbladet I skolen. Trenger læreren som skal undervise førsteklassinger eller ungdomsskoleelever masterutdanning? Ønsker vi virkelig å fjerne allmennlæreren? Mener vi at 6-åringen er tjent med å ha mange forskjellige lærere, fordi hver av dem bare vil få lov til å undervise i to eller kanskje tre fag? Har mastersyken har tatt helt av i regjeringen og Kunnskapsdepartementet. Fra høsten 2017 gjøres grunnskolelærerutdanningen om til en femårig masterutdanning. Utkast til forskrift om rammeplan er ute på høring med høringsfrist 1. april. Les hele saken hos fagbladet I skolen Dette mener Skolelederforbundet: La oss først slå fast at Skolelederforbundet selvsagt støtter prinsippet om at lærere skal ha formell kompetanse i de fagene de skal undervise i. Vår store bekymring går ikke på det, men på at loven skal ha tilbakevirkende kraft og at den skal gjelde alle lærere. Vi mener at skoleeiere og rektorer ikke må fratas mulighet til selv å vurdere om skolen har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Vi mener at det er de som er nærmest til å vurdere egne ansattes kompetanse i forhold til de oppgaver de skal løse og det jo også de som står ansvarlig for skolens resultater. «En lærer med lærerutdanning som har undervist i et fag i flere tiår, har en realkompetanse som er like verdifull – om ikke mer – enn nyutdannede lærere med flere studiepoeng.» Dette sitatet er hentet fra opposisjonen i forbindelse med denne saken i Statsbudsjettet. Og for ytterligere å understreke vårt poeng; læreren var kvalifisert da vedkommende ble tilsatt og har gjennom aktiv yrkesdeltakelse tilegnet seg verdifull erfaring og faglig påfyll. De nye kompetansekravene undervurderer med andre ord arbeidsplassen som læringsarena. Nyere forskning peker jo nettopp på betydning av det kollektive læringsfellesskapet i praksisfeltet. Eksemplet kan være Håvard Tjora. Han mangler studiepoeng for å kunne undervise i matematikk i ungdomsskolen. Men kunst og håndverk, eller mat og helse kan han undervise i. Læreres realkompetanse må kunne vurderes av arbeidsgiver og godkjennes lokalt Gjennom hele grunnskolen, men kanskje spesielt i barneskolen trengs den daglige kontakten mellom lærer og elev. Det er viktig for å skape nærhet og trygghet og etablere gode relasjoner, som igjen er avgjørende for elevenes læringsmiljø og læring. Ledelsen må ikke fratas mulighet til å prioritere en erfaren lærer som både er faglig dyktig (og kvalifisert før de nye kravene kom) og som kan skape godt klassemiljø, fremfor en som tilfredsstiller nye krav, men som ikke fungerer som god klasseleder. For å sitere en artikkel i Aftenposten 25. januar av Hanne Westrum Wammen, allmennlærer fra Larvik. Hun skriver: «Men de fleste som har tilbrakt noen timer i et klasserom vet at det hjelper lite med det spisseste av fagkompetanse, dersom læringsmiljøet er ute av balanse.» En annen bekymring - Dersom mer enn 30 000 lærere (Kommunal rapport 11.12.15 referer til GSI-tallene for 2015) skal få videreutdanning de neste årene i de sentrale fagene, må det finnes en langt bedre løsning på vikarsituasjonen. Allerede i dag er det vanskelig å få tak i kvalifiserte vikarer. Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon der vi over år må la lærere uten noen form for godkjent utdanning være de som underviser våre elever i lengre perioder. Og et annet spørsmål vi stiller oss - hvilke institusjoner skal videreutdanne lærerne? De samme som allerede har kvalifisert dem gjennom grunnutdanningen, og som i verste fall ikke kjenner eller har fersk erfaring fra praksisfeltet? Er de institusjonene som i dag tilbyr videreutdanning «integrerte og helhetlige, holder de høy kvalitet, oppleves de som attraktive, relevante og innovative profesjonsutdanninger?» Sitat fra høring om forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Følgeevalueringer fra GLU gir ikke et helt betryggende bilde i så måte. Og et annet viktig spørsmål - hva med UH-sektorens kapasitet, når de både skal tilby massiv videreutdanning i noen fag samtidig som det skal på plass en ny femårig masterutdanning av høy kvalitet? Og hvem tar vare på alle de øvrige fagene? En problemstilling som vil bli en nøtt å knekke for skolelederne i årene fremover, spesielt for små kommuner og små skoler - blir å sikre at alle elever får undervisning av lærere med formell kompetanse i de sentrale fagene. Selv om en liten skole har lærere med formell kompetanse i orden, vil det likevel være nærmest umulig å sette sammen en timeplan, spesielt på barnetrinnet, som ikke vil bli en fragmentert plan med lærere og elever som løper fra rom til rom. Dette vil minne mest om et system med faglærere som norsk skole ikke er kjent med, som elevene ikke er tjent med, og som ikke støtter opp under behovet for helhetlig og trygg klasseledelse. Sakset fra LY`s Facebookside 12\2\16: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i en kommentar at det ikke skal være grunn for erfarne lærere til å frykte for jobbframtiden sin. – Kommunene og skolene er gitt dispensasjon for utdanningskravene i ti år. Derfor er det ingen grunn til å flytte på en lærer med mange års erfaring bare fordi vedkommende ikke fikk plass på videreutdanningen i år, sier Isaksen til NTB. Han sier departementet ikke har fått rapporter om at det er storstilte omorganiseringer på gang på landets skoler på grunn av de nye reglene. Han advarer opposisjonen på det sterkeste mot å fjerne kravet om tilbakevirkende kraft. – Da vil det ta 40 år før man når målet om at alle lærere skal ha faglig fordypning for å undervise i basisfagene, sier han. Utdanningskomiteen skal avgi sin innstilling i saken 10. mars. Hva er dine kommentarer til dette som lærer.????? Gå inn på LY-BLOGGEN og kommentaer saken. Kan dette angå deg???? Bør LY sende notat til Stortingets Utdanningskomite ang Stortingets vedtak om kompetansekrav til lærere ? De fleste andre arbeidstakerorganisasjoner som organiserer skoleansatte \ lærere, har utarbeidet en felles tekst til notat som de sender Utdanningskomiteen. Skal LY være med på dette ? Her er tekstforslaget: Til KUF-komiteens medlemmer xxxORAGNISASJON xxxx registrerer at det er i ferd med å oppstå ny politisk vilje til å ta tak i problemene som er skapt av vedtaket om nye kompetansekrav for lærere. Flere av partiene på Stortinget erkjenner i dag at vedtaket, fordi det gis tilbakevirkende kraft, får en rekke utilsiktede negative konsekvenser, både for elevene, lærerne og skolene. Ingen er tjent med at mellom 20- og 30 000 lærere brått fratas sine formelle kvalifikasjoner til å undervise i en rekke fag, uten at de samtidig er gitt en rett eller anledning til å ta den nødvendige videreutdanningen. Nå er det nødvendig at partiene på Stortinget lytter til sektoren og ikke lar det gå politisk prestisje i dette. Vi setter vår lit til at Stortingsflertallet rydder opp og sørger for å endre vedtaket fra i fjor. De må finne en løsning som sikrer at ingen lærere mister sin formelle kompetanse uten at de har fått rett og anledning til å gjennomføre nødvendig videreutdanning. Med vennlig hilsen xxxxxxxxx Se omfattende omtale av saken lenger nede på denne side, samt på LY`s Blogg og Facebookside n. |
Elevene på vidregående skole tilbys egen trening i "tilstedeværelse" ( også benevnt som MINDFULLNES )
Elevene på Kalnes VGS i Sarpsborg har "tilstedeværelse" som et tilbud i skoletimene. . Dette for å hjelpe elevene til å fokusere på skolefagene , og ha mindre fokus på mobiltelefonen. Skolens fagansvarlig for prosjektet mener at dagens elever har for mye fokus på mobiltelefonen og sosiale medier, en å ha fokus på skolefagene og utdanningen. Det er elevenes faglige fremtid det er snakk om.
Les hele saken her
Delta i temaet på bloggen vår !
Elevene på Kalnes VGS i Sarpsborg har "tilstedeværelse" som et tilbud i skoletimene. . Dette for å hjelpe elevene til å fokusere på skolefagene , og ha mindre fokus på mobiltelefonen. Skolens fagansvarlig for prosjektet mener at dagens elever har for mye fokus på mobiltelefonen og sosiale medier, en å ha fokus på skolefagene og utdanningen. Det er elevenes faglige fremtid det er snakk om.
Les hele saken her
Delta i temaet på bloggen vår !
Foreslår at skolekarakterene skal bli mindre viktige
Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom mener at skolekarakterene skal bli mindre viktige ved opptak til høyere studier.
For å slippe gjennom ett av fjorårets trangeste nåløyne, medisin ved Universitetet i Oslo, måtte du definitivt ha gjort hjemmeleksene dine og fulgt med i timen. Poenggrensen var 68,10, som innebærer et karaktersnitt godt over 5-eren. Når karakterer er det eneste som har noe så si, får du et flinkhetsjag på videregående skole. I stedet for å få de mest motiverte studentene, får man de mest skoleflinke. Potensielt mister man mange dyktige studenter, sier leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen.
Delta i diskusjonen på våre bloggsider
Les hele saken her
DRØMMER OM SYSTEMSKIFTE I OSLO-SKOLEN
Simon Malkenes håper nye politiske koster kan føre til mindre målstyrt byråkrati i Osloskolen og mer tiltro til lærernes selvstendige vurderinger.
Signalene lover iallfall godt. Tillitsreformen blir sentral sammen med lovnaden om å fjerne byråkrati og dokumentasjonskrav, sier Simon Malkenes til I skolen, som er medlemsbladet til Skolenes landsforbund (SL).
Høsten 2014 tok han et flengende systemkritisk oppgjør med den nyliberale Osloskolen i boka «Bak fasaden i Osloskolen». Den høstet lovord blant mange fagfolk, men skuffende lite respons fra daværende politisk ansvarlige i hovedstaden.
Malkenes synes altså signalene om mindre byråkrati og tillitsreform er løfterike. Men han er mest spent på den forskningsbaserte gjennomgangen som byrådserklæringen lover. Etter hans skjønn må den være både kvalitativ og kvantitativ og den må utføres av dyktige, uhildede skoleforskere, ikke utdanningsøkonomer.
− I dag er der en selvmotsigelse i måten Osloskolen blir beskrevet og forstått. Den ene siden sier at Osloskolen er best i landet, kanskje i hele verden. Den andre sier at det er en rekke problemer med måten Osloskolen er styrt på. Den er altså både helt fantastisk og problematisk. Og det er jo umulig, sier han til I skolen.
− For det nye byrådet blir det helt sentralt å legge til grunn en situasjonsbeskrivelse som ikke er selvmotsigende, som alle kan slutte opp om. Bare da vil en kunne ta gode politiske beslutninger og føre Osloskolen videre, mener Malkenes som er litteraturviter og lektor i norsk og historie ved Ulsrud videregående skole i Oslo.
- «Høyre tror at om alle lærere blir «drømmelærere», så gir det bedre målbare resultater»: Les hele intervjuet med Simon Malkenes her
Lærer og sykepleier er de mest søkte studier for kommende studieår.Det er jo gledelig for vår profesjon, da man ser at gjennomsnittsalderen på dagens pedagoger er alarmerende høy. Vi trenger unge pedagoger inn i skolen.
Les mer her
Arbeidstid er også arbeidsmiljø
Arbeidstid er også arbeidsmiljø, og verneombudet har en viktig oppgave med å påse at en lokal avtale ikke får uheldige konsekvenser.
AV Tor Aurebekk
Publisert 19.01.2016
I sitt innspill "Bunden tid tar over" i årets første utgave av Utdanning ønsker Torleif Remme en radikal nyorientering av lærernes arbeidstidsavtale: si opp tariffavtalen om arbeidstid og følge bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven § 10.
Tanken kan synes besnærende, men jeg er usikker på om det er veien å gå. For det første har vi problemet med differansen mellom arbeidsåret og skoleåret. For det andre er jeg redd det vil bety at vi ikke lenger vil ha noen avtaler om maksimal undervisningstid, med alt det kan innebære.
Derimot er jeg enig med Remme i at arbeidstid også er arbeidsmiljø og at verneombudene bør være mer aktive når lokale arbeidsavtaler blir inngått.
Egen arbeidstidsavtale for lærere er hjemlet i AML § 10-12, 4. ledd. Unntak fra unntaket er imidlertid § 10–2 der det heter: "Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger". Det må være verneombudet oppgave å påse at lærere, verken som individer eller gruppe, bli utsatt for slike belastninger.
I Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning heter det i § 7-1: "Faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet, herunder arbeidstid, skal kartlegges og om nødvendig måles." Uthevelsen er min, men forskriften er klar på at også virkningene av arbeidstidsordninger skal risikovurderes. Jeg lurer på om det faktisk blir gjort på de enkelte arbeidsplassene!
Ut fra dette må det være helt klart at arbeidstid også er arbeidsmiljø og at verneombudet har en viktig oppgave med å påse at en lokal avtale ikke får uheldige konsekvenser. Det bør også tas opp i de enkelte arbeidsmiljøutvalg. Jeg deler Remmes sluttoppfordring om "at verneombudet kraftfullt må følge opp at regler og krav til arbeidsmiljø er oppfylt fra arbeidsgiver."
- Tor Aurebekk er fylkeshovedverneombud i Vest-Agder
Lønnsforhandlingene våren 2016:
Bunden tid tar over
Målet med dette innspillet er å få flere av landets lærere til å fremme et konkret vedtaksforslag på sine klubbmøter, et forslag som bidrar til å fordele kortene på nytt.
AV Torleif Remme
Publisert 19.01.2016
Vi lærere har tradisjon for å styre vår egen arbeidsdag med nære ledere og elevens tillit til at vi får gjennomført den undervisningen vi skal på en god måte. Dette har gitt oss en frihet og fleksibilitet som mange lærere har satt stor og umåtelig pris på. Den praktiske konsekvensen av de avtalene som vi lærere og skolene i dag må forholde oss til, er imidlertid at denne tradisjonen i det alt vesentlige er utradert. I praksis er fleksibiliteten og friheten allerede så godt som borte.
Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt.
Friheten er allerede borte
Nå er jeg fra tidligere vant til å jobbe underlagt ordinære arbeidstider og arbeidsforhold styrt av arbeidsmiljøloven. «Friheten» som fulgte med den tradisjonelle ordningen for lærere, var ny og forfriskende for meg. At jeg som motytelse selv måtte styre arbeidsdagen og arbeidstiden slik at jeg fikk gjort det jeg skulle, uansett hvor mange timer og sent det blir, er greit nok, gitt den friheten og fleksibiliteten jeg fikk til gjengjeld.
Selv om det ikke ga seg utslag i overtidsbetaling, slik det ble der jeg jobbet tidligere. Slik det er der kona jobber. Slik det er der de fleste norske arbeidstakere jobber.
Når friheten er borte, er det likevel ikke like greit å jobbe sene timer. Når friheten er borte, er det heller ikke like greit å bruke hjemmet til arbeid, selv om jeg der har en skikkelig utstyrt arbeidsplass med fred og ro.
Spesielt lite tilfredsstillende blir det når det viser seg at all den ekstra låste arbeidstiden må brukes til møter som i stor grad er meningsløse og til dokumentering av oppdragerrelaterte forhold hos noen elever nesten uten nytte for opplæringen jeg skal stå ansvarlig for.
Til alt overmål viser resultatene av det siste tiårets kamp for lønns- og arbeidsvilkår at vi bare kommer lenger og lenger bakpå. Arbeidsforholdene forbedres ikke. Fremdeles er kontorfellesskap, ingen plass for å jobbe uforstyrret, mangel på grupperom, trusler om overtallighet/oppsigelser, gammelt utdatert verktøy/virkemidler, bruk av egen telefon uten kompensasjon, deltidsstillinger, underbemanning, uforutsigbarhet samt syke bygg-/luftforhold hverdagskost på norske skoler.
Lønnen er ifølge forbundet 10 prosent for lav om vi bare ser på etterslepet. Jeg tror at lønnsnivået er 30 prosent for lavt om vi ser på hva andre med sammenlignbare arbeidsoppgaver og ansvar har. Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt.
Tiden er nå – for endringer
Kampen mot arbeidsgiver pågår for n-te året på rad. Resultatet, gitt forutsetningene, er gitt. Det blir mer av det samme. Skal vi oppnå noe, må vi dele kortene på nytt.
Dersom vi lærere legger bort den uthulte arbeidstidsavtalen og aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn for hvordan arbeidsdagen vår organiseres, vil vi ha delt kortene på nytt.
1. Da vil arbeid som må gjøres ut over normal arbeidstid, utløse overtidsbetaling på minimum 40 prosent. For de fleste vil dette innebære en skikkelig lønnsøkning.
2. Da vil arbeidsgiver kunne måtte konkurrere med lønn for å rekruttere nye lærere, noe som vil føre til et generelt lønnsløft.
3. Da kan vi med loven i hånd aktivere verneombudene våre for å stille makt bak kravene i arbeidsmiljøloven om skikkelige arbeidsforhold, og vi kan overlate til ledelsen å få kabalene til å gå opp.
4. Da kan vi bruke arbeidsmiljølovens føringer og fagforeningens kompetanse til å lage rutiner som dokumenterer uholdbare forhold og bruke rettsapparatet til å tvinge arbeidsgiver til bedre løsninger.
For med arbeidsmiljøloven som ramme flyttes ansvaret vi har i dag, men ikke lenger kompenseres for, over til arbeidsgiver formelt. Og vi kan som organisert gruppe sørge for at det også skjer reelt. Uten å gå til streik. Streik som virkemiddel for å oppnå endringer er vi beviselig dårlige til.
I tillegg vil vi etter en slik endring kunne ta ut de to siste ukene av ferien når det passer, uten å være bundet til de ukene i året hvor det er absolutt dyrest å reise.
La arbeidstidsavtalen fare
De ordningene som gjelder per nå, er der fordi vi har gitt våre tillitsvalgte beskjed om å gjøre nettopp de prioriteringene. Og her ligger også løsningen. Som medlem har du og jeg mulighet til å fremme forslag på medlemsmøter. Og som gruppe har vi sammen makt til å gi våre tillitsvalgte en ny og helt forskjellig beskjed.
I oppkjøringen til vårens nye runde med arbeidsgiver har vi fremdeles valgmuligheter. Vi kan fortsette å gi våre tillitsvalgte beskjed om å verne om arbeidstidsavtalen, hvor vi beholder en rest av frihet uten de godene som resten av arbeidslivet har gjennom arbeidsmiljøloven. Eller vi kan gi våre tillitsvalgte et nytt mandat.
Vi kan be dem glemme arbeidstidsavtalen og konsentrere seg om lønn og makt til verneombudene.
Forslag til vedtak på landenes lærerrom
Løsningen for framtidens skole ligger i denne forbindelse ikke i klasserommet eller i media, men på lærerrommet. Hva vi velger å si til våre tillitsvalgte, vil avgjøre hva de og resten av Utdanningsforbundet kan gjøre de neste årene.
Hensikten med dette innlegget er å få flere av landets lærere til å gjøre som meg og komme med et konkret forslag til vedtak på sine klubbmøter. Et forslag som skal bidra til å fordele kortene på nytt. Forslag som vil være styrende, dersom mange nok får flertall fra klubbmøtene sine. Mitt forslag til vedtak ser slik ut:
«Vi ønsker at vår tillitsvalgte jobber og stemmer for at lønnsforhandlingene utelukkende skal dreie seg om lønn. Konkretisert er målet å sørge for å få tatt igjen etterslepet på 10 prosent, et mål vi er villig til å streike for. I tillegg vil vi kreve at det gjøres et rekrutteringsløft på 10 prosent av grunnlønnen til undervisningspersonell.
Tillitsvalgte skal også gi beskjed til forbundet om at vi ikke lenger legger vekt på å beholde arbeidstidsavtalen. Blir situasjonen slik at man må velge mellom lønn og arbeidstidsavtalen, er det lønn som gjelder. I en slik situasjon skal tillitsvalgte klargjøre at verneombudet kraftfullt må følger opp at regler og krav til arbeidsmiljø er oppfylt fra arbeidsgiver.»
MOBBING
Mobbing er utbredt blant elevene i dagens skole. Mobbing skal ikke forekomme, og elevene har ubetinget rett til en god skolehverdag. ( Jfr Opp.lov § 9a )
I det siste har det fremkommet mange reportasjer om mobbing og dets konsekvenser.
Hva skal man gjøre ?
Flytte den som blir mobbet ?
Flytte den \ de som mobber ?
Er bevisbyrden objektiv eller subjektiv ?
Har skolene en god plan ?
Det er den som blir mobbet \ føler seg mobbet som definerer om vedkommende blir utsatt for mobbing !
Les om saken som pågår i Østfold just nå ! Les her
Oslo får eget mobbeombud. Les her
Denne saken er også lagt ut på vår bloggside. Delta i diskusjonen !!
Mobbing er utbredt blant elevene i dagens skole. Mobbing skal ikke forekomme, og elevene har ubetinget rett til en god skolehverdag. ( Jfr Opp.lov § 9a )
I det siste har det fremkommet mange reportasjer om mobbing og dets konsekvenser.
Hva skal man gjøre ?
Flytte den som blir mobbet ?
Flytte den \ de som mobber ?
Er bevisbyrden objektiv eller subjektiv ?
Har skolene en god plan ?
Det er den som blir mobbet \ føler seg mobbet som definerer om vedkommende blir utsatt for mobbing !
Les om saken som pågår i Østfold just nå ! Les her
Oslo får eget mobbeombud. Les her
Denne saken er også lagt ut på vår bloggside. Delta i diskusjonen !!
Østfolds Fylkeskommunes Innspillkonferanse
LY ØSTFOLD var meget godt representert under Østfolds Fylkeskommunes Innspillkonferanse den 22 januar 2016.
I tillegg til LY Østfold var Norsk Lektorlag representert med 1 pax og LO Østfold med 1 pax. Dette var representantene fra arbeidstagerorganisasjonene.
I tillegg var politiske skolesjefer fra Østfold, NHO, Ungt Entrepenørskap og øvrige samarbeidsparter fra næringslivet tilstede.
Hensikten med konferansen er å sette fokus på ungdommens læringsløp fra barnehage via grunnskole og gjennom videregående skole til lærlingekontrakt og fagbrev. I tillegg kommer etterutdanning og videreutdanning av arbeidstagere.
Hvilke råd får de "svake" elevene i grunnskolen når de skal søke videregående opplæring ?
Hvilke råd får de "svake" elevene i videregående opplæring når de skal søke vg2 og deretter utplassering \ lærlingeplass ?
Hva krever bedrifter av elever som går ut fra videregående opplæring ?
Hva kan bedrifter gjøre for å stimulere ungdommen til å fullføre skolegangen med bestått karakter i alle fag ?
Dette og andre viktige temaer ble drøftet både i plenum og i gruppearbeider gjennom konferansen. Innspillene som kom frem ble tatt med videre inn i Østfold Fylkeskommunes prosjektgruppe for videre bearbeiding. Resultatene av disse innspillene legges ut på en høring til de involverte parter ila våren 2016. Dette vil danne grunnlaget for neste del av prosjektet.
Dette er viktige temaer som kan forandre trenden man ser i dag hvor godt over 1\3 av elevene i grunnskolen går ut med "ikke bestått\ikke vurdert" i ett eller flere fag. Den samme tendensen er det i videregående skole. LY Østfold vil her være med å ta sin del av samfunnsansvaret med å være en aktiv deltager i dette forumet.
Vedlagt finner man noen dokumenter fra konferansen.
LY ØSTFOLD var meget godt representert under Østfolds Fylkeskommunes Innspillkonferanse den 22 januar 2016.
I tillegg til LY Østfold var Norsk Lektorlag representert med 1 pax og LO Østfold med 1 pax. Dette var representantene fra arbeidstagerorganisasjonene.
I tillegg var politiske skolesjefer fra Østfold, NHO, Ungt Entrepenørskap og øvrige samarbeidsparter fra næringslivet tilstede.
Hensikten med konferansen er å sette fokus på ungdommens læringsløp fra barnehage via grunnskole og gjennom videregående skole til lærlingekontrakt og fagbrev. I tillegg kommer etterutdanning og videreutdanning av arbeidstagere.
Hvilke råd får de "svake" elevene i grunnskolen når de skal søke videregående opplæring ?
Hvilke råd får de "svake" elevene i videregående opplæring når de skal søke vg2 og deretter utplassering \ lærlingeplass ?
Hva krever bedrifter av elever som går ut fra videregående opplæring ?
Hva kan bedrifter gjøre for å stimulere ungdommen til å fullføre skolegangen med bestått karakter i alle fag ?
Dette og andre viktige temaer ble drøftet både i plenum og i gruppearbeider gjennom konferansen. Innspillene som kom frem ble tatt med videre inn i Østfold Fylkeskommunes prosjektgruppe for videre bearbeiding. Resultatene av disse innspillene legges ut på en høring til de involverte parter ila våren 2016. Dette vil danne grunnlaget for neste del av prosjektet.
Dette er viktige temaer som kan forandre trenden man ser i dag hvor godt over 1\3 av elevene i grunnskolen går ut med "ikke bestått\ikke vurdert" i ett eller flere fag. Den samme tendensen er det i videregående skole. LY Østfold vil her være med å ta sin del av samfunnsansvaret med å være en aktiv deltager i dette forumet.
Vedlagt finner man noen dokumenter fra konferansen.
|
| |||||
|
|
|
Lærerkompetanse -krav og tariff
Her presenteres lysbilder fra kurs om lærerkompetanse, lønnsplassering og hjemmelsreferanse for tilsetting som pedagog PENSJONSRAPPORTEN Pensjonsrapporten: et steg i riktig retning, For KS er det viktig at en ny pensjonsordning for offentlig ansatte må gi forutsigbarhet både for kommunene og for arbeidstakerne. Publisert 18.12.2015
KS er også tilfreds med at forslaget inneholder sterkere insentiver til å stå lenger i arbeid- - Rapporten er et godt utgangspunkt, men det gjenstår fortsatt mye arbeid og mange uløste problemstillinger. Disse må diskuteres på en fornuftig og konstruktiv måte for å komme frem til en omforent løsning, sier Sundnes. Han legger til at KS er opptatt av å holde god fremdrift i saken og vil avtale et videre løp med staten og de øvrige partene fram mot tariffoppgjørene i 2016 og videre fremover. 1\16 Presisering av §§ 3-11 – 3-19 i forskrift til Opplæringsloven angående krav til dokumentasjon av vurdering. •Vi viser til §§ 3-11 – 3-19 i forskrift til Opplæringsloven som regulerer kravene til underveisvurdering og sluttvurdering (standpunktkarakterer) i videregående opplæring. Forskriften krever at halvårsvurderinger med karakter og standpunktkarakterer skal gis skriftlig. Underveisvurdering kan være både skriftlig og muntlig. Endringene i forskriften fra skolestart 2015/16 innebærer blant annet at kravet om dokumentasjon på at underveisvurdering er gitt, ble opphevet (tidligere § 3-16). Begrunnelsen var at bestemmelsen ikke hadde hatt betydning for kvaliteten på underveisvurderingen. Kravene til selve underveisvurderingen er imidlertid uendret. •Selv om bestemmelsen ikke har hatt direkte betydning for kvaliteten på underveisvurderingen, mener Opplæringsavdelingen at det er problematisk at bestemmelsen er fjernet. Systematisk dokumentasjon av underveisvurdering sikrer at lærerne har et godt grunnlag å vise til når standpunktkarakterer skal fastsettes. Minimumskrav til dokumentasjon: •Underveisvurdering med karakter føres fortløpende og med korrekt dato for vurderingen. •Underveisvurdering uten karakter føres i karakternotatfeltet. Kommentarer, tilbakemeldinger og framovermeldinger kan føres direkte inn i notatfeltet, eller det kan kort bekreftes at underveisvurderingen er gitt. •Eksempler: –«Underveisvurdering gitt muntlig 12/4» –«Underveisvurdering/kommentar ført på prøven 20/9» •Planlagt underveisvurdering som eleven ikke har deltatt på, føres som Ikke vurdert (IV). •Oppgaver/arbeider som vurderes uten karakter føres som Godkjent (G) eller Ikke godkjent (IG). •Egenvurdering bekreftes gjennomført i karakternotatfeltet. •Eksempler: –«Egenvurdering gjennomført 3/11» –«Egenvurdering gjennomført på denne oppgaven/prøven» •Merknader til elevens orden eller atferd føres fortløpende som ordensmerknader/ atferdsmerknader. •Halvårsvurdering med karakter i fag, orden og atferd føres midt i opplæringsperioden og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. •Halvårsvurdering uten karakter/bekreftelse på gjennomført fagsamtale føres i karakternotatfeltet. •Varselbrev: –Varselbrev skal sendes så snart det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag. –Varselbrev skal også sendes så snart eleven står i fare for å få karakteren Nokså god (Ng) eller Lite god (Lg) i orden eller atferd. •Standpunktkarakterer i fag, orden og atferd føres ved avslutning av opplæringen. •Dersom eleven ikke kan få standpunktkarakter i et fag pga. manglende vurderingsgrunnlag, føres Ikke vurdert (IV) i karakterfeltet. Seig kamp om lærernes kompetanse Stortingsflertallet avviste onsdag 16\12\15 å revurdere vedtaket om at kompetansekrav for lærere skal ha tilbakevirkende kraft. Bare KrF og SV støttet Senterpartiets forslag om å be regjeringen komme tilbake med en sak som gir lærere med utdanning fra før 2014 fortsatt full undervisningskompetanse. Komiteens flertall står fast på at de nye kompetansekravene for lærerne skal ha tilbakevirkende kraft. Det ble klart onsdag, da budsjettinnstillingen ble vedtatt. Miljøpartiet De Grønne stemte under voteringen for Sps forslag. Alle Aps representanter stemte mot, men fem av Ap-representantene varsler samtidig en gjennomgang av saken i forbindelse med et eget representantforslag, som skal behandles i Stortinget på nyåret. De fem representantene sier i forslaget at de ønsker en helhetlig gjennomgang av de nye kompetansekravene. Den utilsikta konsekvens som kom med regjeringens forslag er vi mot og vil derfor fremme eget forslag, opplyser en kilde i Ap til SL. Uroen i skolen øker – At Sp ikke fikk støtte i Stortinget onsdag, er trist for 38.000 lærere som natten over ikke var gode nok for norsk skole, til tross for at de har vært gode lærere og undervist i lang tid. Det er helt åpenbart at junivedtaket svekker stillingsvernet til lærerne. Det fører til et A- og B-lag i skolen. Medlemmene våre er bekymret, og da må vi ta situasjonen på alvor, selv om jeg innser at det kan bli en langvarig og seig kamp. Svekket omdømme – Ta for eksempel norsklæreren «Sigrund». Hun har vært en god lærer i mange år, og blir avskiltet over natten. Rundt middagsbordet sitter elevene hennes og forteller sine foreldrene at de har hatt «Sigrund» som norsklærer i alle år. Så har hun egentlig ikke hatt god nok utdannelse til å undervise i faget, noe som helt klart svekker en lærers omdømme. Hva gjør dette med selvtilliten og stoltheten til en lærer? Relevante lenker: Krever at lærerne påskiltes igjen Krav til lærerne i strid med grunnloven Nye kompetansekrav gir lærerne dårligere omdømme Svekker lærernes stillingsvern Lærer – et framtidig deltidsyrke? Har krav på fullfinansiert videreutdanning Signerte strategi for videreutdanning Nye krav om relevant kompetanse for å undervise Statsråden skaper uro i skolen NRK Sogn og Fjordane: Ingen krav til vikarar når lærarane må på skulebenken Stortinget beholder kompetansekravene
Marius G. Vik, publisert 16.12.2015 Senterpartiet fikk ikke støtte for sitt forslag om fortsatt full undervisningskompetanse for lærere utdannet før 2014. Steffen Handal tror likevel ikke siste ord er sagt om kompetansekravenes tilbakevirkende kraft. I forrige uke ble det klart at et flertall i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteenikke støttet Senterpartiets forslag, hvor de ba regjeringen komme tilbake med en sak som gir lærere med utdanning fra før 2014 fortsatt full undervisningskompetanse. – Stortinget får en ny anledning Det var derfor ingen stor overraskelse da Stortinget i dag støttet KUF-komiteens innstilling. Bare KrF, SV og MDG stemte for Senterpartiets forslag om å reversere lovendringen. Likevel mener ikke Utdanningsforbundets påtroppende leder, Steffen Handal, at slaget er tapt. – Vi akter ikke å gi oss med dette. – Stortinget får en ny anledning til å rette opp denne urealistiske og uforsvarlige lovendringen når Arbeiderpartiets Dokument 8-forslag om de nye kompetansekravene skal behandles en gang på vinteren neste år. Fram til da skal vi jobbe hardt og aktivt for å få stortingsflertallet til å forstå hvilken skade de er i ferd med å påføre den norske skolen. Roser mindretallet Steffen Handal roser partiene som har lyttet til de klare rådene fra lærerne, det vil si KrF, SV og MDG, som støttet Senterpartiets forslag om å reversere lovendringen. Samtidig håper han at Stortingets flertall etter hvert vil innse hva som er i ferd med å skje i skolesektoren. – I en situasjon hvor Norge sliter med lærermangel vil denne lovendringen gjøre det vanskeligere for lærere med «gammel» kompetanse å vende tilbake til læreryrket. Dette understreker hvor lite gjennomtenkt lovendringen har vært, fastslår Handal. Utdanningsforbundet har gjentatte ganger advart politikerne mot konsekvensene hvis ikke vedtaket om tilbakevirkende kompetansekrav reverseres. Handal frykter at mange Stortings-politikere ikke har forstått at realiteten vil bli en helt annen enn intensjonen bak vedtaket. – Utfordringen er at lovteksten og forskriften ikke samsvarer med det stortingsflertallet har sagt var intensjonen med endringen, nemlig en overgangsordning på ti år. Når skoleledelsen i 2016 skal fordele undervisningsfag mellom lærerne for skoleåret 2016-17 vil det være lovfestet at formalkompetanse i basisfag skal være blant de første kriteriene rektor søker å oppfylle. Lærerne får regningen for kommunenes manglende vilje Utdanningsforbundets påtroppende leder mener det er lærerne som nå presenteres regningen for kommunenes manglende vilje til å oppgradere undervisningspersonellet sitt. – Statsråden dobbeltkommuniserer, og retter baker for smed. Han har sett seg lei på at kommunene ikke prioriterer oppgradering av lærernes kompetanse, og for å legge press på kommunene innfører han nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Men resultatet er at det er lærerne som nå rammes og presses til å ta det ansvaret hvor kommunene har sviktet. Loven er helt tydelig: Lærere som skal undervise i disse fagene skal oppfylle de nye formelle kravene. – Røe Isaksen argumenterer som om kravene først skal gjelde om ti år. Det er ikke sant. Det er ingen unntak eller dispensasjon fra kompetansekravene for den enkelte lærer, det er bare kommunene som er gitt mulighet til å fravike kravene i de tilfeller hvor skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Tråkker på lærerne Handal mener Torbjørn Røe Isaksen har vært uklok i måten han har håndtert denne saken på, og resultatet har blitt at kunnskapsministeren nå opptrer ignorant og uten respekt for lærernes situasjon. – I årevis har Utdanningsforbundet kjempet for en rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere. I årevis har vi kjempet mot at elevene skal oppleve undervisning av ukvalifiserte. I årevis har vi kjempet for masterutdanning for lærere. I årevis har vi kjempet for at elevene skal få det antallet timer de har krav på. I årevis har vi deltatt i strategien «Kompetanse for kvalitet» der lærerne selv delfinansierer videreutdanningen sin. I årevis har vi sett på hvordan norske rikspolitikeres virkelighetsfjerne ambisjoner frontkolliderer med kutt i kommunebudsjettene, og en utdanningssektor som drives på et minimumsnivå. – I denne situasjonen, med lærermangel, med et stort innslag av ukvalifiserte lærere i skolene og likevel en enorm dugnadsånd i lærerprofesjonen, klarer statsråden å provosere den norske lærerstanden. Han tråkker på de lærerne han er helt avhengig skal bidra med frivillig egeninnsats for at han skal nå sine og nasjonens mål. Det er ikke klokt. Senterpartiet kjemper videre Også Senterpartiets Anne T. Wøien var skuffet over dagens utfall, men lover å kjempe videre. – Utfallet er skuffende, men vi gir ikke opp denne saken. Vi kommer til å fremme forslaget på nytt etter nyttår, i alle fall noe tilsvarende, i forbindelse med behandlingen av Arbeiderpartiets Dokument 8-forslag som går på realkompetansevurdering. – Vårt forslag er helt klart det mest ubyråkratiske, og det er det enkleste å gjennomføre. Jeg håper og tror vi kan få med oss flere på forslaget etter nyttår, sier Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Anne T. Wøien. Senterparti-politikeren håper spesielt å få med seg Venstre og Arbeiderpartiet – Jeg tror det fortsatt kan være mulig, sier Wøien, og minner om at Venstre i 2006 faktisk var kritiske til lov om tilbakevirkende kraft da privatskoleloven ble endret, men ikke nå. Wøien håper det er mulig å reversere vedtaket fordi hun mener utfallet da vil bli slik intensjonen var. – Jeg er helt sikker på at de hadde oppnådd den ønskede kompetansehevingen for lærerne sjøl om de ikke hadde gitt kravene tilbakevirkende kraft, avslutter Senterparti-politikeren. Arbeidslivsseminar Grette 2015.
3 \ 9\2015 Kurs hos vår samarbeidspartner , advokatfirmaet GRETTE LY var representert når vår samarbeidspartner Advokatfirmaet GRETTE avholdt sitt årlige "Arbeidslivsseminar". Årets seminar tok for seg viktige endringer i Arbeidsmiljøloven, Permittering, Arbeidstidsbestemmelser og Virksomhetsoverdragelse. Man tok også for seg publikasjonen "Interessetvist og arbeidskamp" som er skrevet av de største advokatkapasiteter på disse områdene som var seminarets tema. ISBN 978-82-05-46116-1 Gyldendal Underlagsdokumentene til seminaret ligger her 
Fra UDIR 1 aug 2015 Praksisbrevet Forsøksordningen for praksisbrev er forlenget til 2017. Siste frist for å bli med i forsøket blir fra skolestart høsten 2015. Målgruppen for praksisbrevordningen er rettighetselever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen og som søker til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Medier og kommunikasjon Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon blir et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017. De tre yrkesfagene i medier og kommunikasjon ivaretas i et yrkesfaglig utdanningsprogram. Fag- og timefordelingen for det studieforberedende utdanningsprogrammet er fastsatt i mai, og utkast til nye læreplaner sendes på høring i november 2015. Arbeidet med å utarbeide forslag til ny struktur for å ivareta yrkesfagene i medier og kommunikasjon legges inn i arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Før ny struktur er klar, ivaretas fagene i utdanningsprogrammet for design og håndverk og vil være søkbart fra mars 2016 for oppstart i skoleåret 2016/2017. Prosjekt til fordypning (PTF) Eksisterende forskrift vil fortsatt gjelde for skoleåret 2015-2016. Departementet vil komme tilbake med justert forskrift til skolestart 2016. Vekslingsmodell - alternativ til to år i skole og to i lære Omfatter nå utdanningsprogrammene TIP, DH, BA, NA og SS. Totalt er det 13 fylker som prøver ut vekslingsmodeller med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Utprøvingen foregår ut 2018. Kryssløp VG2 \ VG3 Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt å opprette kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Frafall i vgs Her er statistikk og dokumenter fra UDIR Les her Her er statistikk fra SSB Les her Skoleporten fra UDIR. Skoleporten fra UDIR presenterer mye nyttig stoff fra skolesektoren. Her finner du artikler og statistikk fra alle skoletrinn Les mere her Kunnskapsdepartementet 14\8\15
Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal se nærmere på lærerrollen. LY`s medlemmer oppfordres til å sende synspunkter til post@ly.no, eller webredaktør. Les dokumentet her
Strategiplan: Tett på realfagEn ny realfagsstrategi for en ny tid Plan |Dato: 19.08.2015 | Kunnskapsdepartementet Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019). Alle barn og unge skal være tett på matematikk, naturfag og teknologi fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Realfagsstrategien har fire overordnede mål:
KS PERSONALHANDBOK 2015 KS Personalhandbok har nå blitt oppdatert .Klikk her for å komme til KS Personalhandbok. De viktigst endringene er: Kapittel 4.1 er tilpasset nytt lønnssystem. Kapittel 7.6.3 er tatt ut, da lønnssystemet nå er beskrevet i kapittel 4.1. Tidligere kapittel 7.6.4 til 7.6.11 er nå kapittel 7.6.3 til 7.6.10.Nye kapittel 7.6.3 Økonomisk ramme - HTA kapittel 4 er oppdatert. Kapittel 12.1 Telefonreglement er også oppdatert. HMS 15 august 2015: Nytt egelverk om merking av kjemikalier etc er nå kommet. . Kortversjonen er som følger: Regelverk Forskrift om merking mv. av farlige kjemikalier utgikk 1. juni. Bestemmelsene om merking har siden 2012 fungert parallelt med nye regler i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Fra nå av er det kun de internasjonale merkingene i CLP-forskriften som gjelder. Her ser du en oversikt over hvordan kjemikaliene skal merkes. Her kan du lese om CLP hos miljødirektoratet. Les om ny faremerking av stoffblandinger fra 2015 hos Regelhjelp. I forskrift om godkjenning av renholdsvirksomheter er navnet ID-kort endret til HMS-kort. Det er gjort endringer i §§ 4, 5, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15. Endringen får ingen praktiske konsekvenser for de som allerede har gyldige kort. Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk. Her finner du de engelske oversettelsene. Nye rutiner ved innsending av sykmelding og sykepengekrav: Fra 15. juni 2015 er det nye rutiner for å sende inn sykmeldinger og krav om sykepenger. Sykmeldingens del D - dette er sykepengekravet - skal fra 15. juni 2015 sendes rett fra den som skal ha sykepengene utbetalt (arbeidsgiveren eller den ansatte) til NAV Forvaltning i brukerens fylke. (Ikke til brukerens NAV-kontor, slik rutinen var tidligere). Les om rutineendring hos NAV. 1 august 2015: Endringer i opplæringslova, friskolelova og forskriftene Opplæringslova Lovbestemmelsen om relevant kompetanse i undervisningsfag endres slik at det kan innføres krav for alle lærere. Samtidig har skoler med små ungdomstrinn ikke lengre adgang til å fravike kompetansekravene for undervisning (se § 10-2). Navnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) er endret til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), se §§ 2-3 og 2-4. Det er også lagt inn en klargjøring av hvilke avgjørelser barneverntjenesten kan ta. Bakgrunn for endringene kan leses i Prop. 82 L (2014-2015). Friskolelova Privatskolelova har fått nytt navn, lov 4. juli 2013 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova), og begrepet "frittstående skoler" gjeninnføres i loven. Det blir samme godkjenningsordning som tidligere, men med nytt krav om særskilt grunnlag: Nye skoler som kan godkjennes er videregående yrkesfagskoler og profilskoler, se § 2-1. Godkjenningsgrunnlaget «religiøst» er endret til «livssyn». Kommuner og fylkeskommuner har innsigelsesadgang og første ledd i § 2-1 sier at en friskole ikke skal få godkjenning dersom dens etablering vil få negative konsekvenser for det offentlige tilbudet, for eksempel ved at elevtallet i den offentlige skolen synker vesentlig. Bakgrunn for endringene kan leses i Prop. 84 L (2014-2015). Forskrift til opplæringslova og forskrift til friskolelova: Endringer om vurderinger i forskrift til opplæringslova (kapittel 3). Tilsvarende endringer er gjort i forskrift til friskolelova og bestemmelsene om voksne i forskrift til opplæringslova kapittel 4. Les en oppsummering av disse endringene hos Udir Merk at endringene om fraværsgrense ikke trer i kraft før 1.8.2016. Les om fraværsgrensen hos Udir. Ny § 2-3a i forskrift til opplæringslova: Fylkeskommunen skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, arbeids- og læringsmiljø, medverknad til opplæringa på arbeidsplassen og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Skoleeier kan tilby arbeidslivsfag og fordypning i matematikk istedenfor språklig fordypning, se forskrift til opplæringslova § 1-8 og forskrift til friskolelova § 2A-6. Lovforarbeider NOU 2015: 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser. Utredningen presenterer utvalgets vurderinger av hvilke typer kompetanse som vil være viktige for elevene fremover. Videre kommer den med forslag til hvilke endringer som må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene og hva som kreves av ulike aktører i grunnopplæringen for at fornyelse av skolens fag skal bidra til god læring for elevene. Utvalget anbefaler en fornyelse av fagene i skolen og foreslår fire kompetanseområder som bør vektlegges: fagspesifikk kompetanse, læringskompetanse, kommunikasjonskompetanse og kompetanse i å utforske og skape. Utredningen tar også for seg tiltak som kan bidra til å realisere utvalgets forslag for fremtidens skole. Nye lover Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. En ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. trådte i kraft 1.7.2015. Loven skal beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder, og medfører plikter som bl.a. skoler og bibliotek må følge ved utlån og visning av filmer. Skal du vise film i skole, SFO eller barnehage må du følge aldersgrensen på filmen eller programmet. Les mer om loven hos Medietilsynet. Rundskriv Rundskrivet Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 ble 18. juni 2015 revidert av Utdanningsdirektoratet. Det er gjort flere endringer i rundskrivet. Blant annet har Udir:
Arbeidsgiverperioden ved permittering reduseres fra 20 til 10 arbeidsdager, se § 3 (1). Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten § 3 fastsetter at fullt fastlønnstilskudd for perioden 1. januar 2015 til 31. desember 2015 er 187 800 kroner. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Ny forskrift trer i kraft og erstatter gammel. Fullt driftstilskudd er fra 1. juli 2015 397 020 kroner pr. år. Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter antall driftstilskuddstimer fysioterapeuten har avtale om. |
| ||||||||||||
Dato: 01.07.2014
|
|
|
1.7.2014 i trer endringer i reglene om sykefraværsarbeid i kraft. Endringene innebærer forenklinger i sykefraværsarbeidet, ved å fjerne krav om rapportering og overflødige dialogmøter. 1. juli trer endringer i reglene om sykefraværsarbeid i kraft. Endringene innebærer forenklinger i sykefraværsarbeidet, ved å fjerne krav om rapportering og overflødige dialogmøter. Målet er å frigjøre tid til praktisk sykefraværsarbeid på arbeidsplassen.
Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven fastsetter noen møtearenaer og tidsfrister for forebygging og oppfølging av sykefravær. Hensikten er å unngå unødig langvarig sykefravær. De viktigste endringene:
Relevante lenker: - Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere (NAVs nettsider) - Tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere (Arbeidstilsynets nettsider) |
| |||||
25. august 2014:
Kjenner du deg igjen i nyhetsbrevet fra Gjensidige....klikk
Dødsfallsforsikring er et viktig produkt som mange ikke er klar over at de bør ha for å kunne opprettholde levestandarden om en forsørger skulle falle fra. Fordi det er et viktig produkt, har YS forhandlet frem svært gunstige priser for deg som medlem. YS Dødsfallsforsikring er derfor et virkelig godt medlemstilbud.
Les mer på www.gjensidige.no/ys, besøk ett av Gjensidiges kontorer eller ring 03100 for mer informasjon.
Dødsfallsforsikring er et viktig produkt som mange ikke er klar over at de bør ha for å kunne opprettholde levestandarden om en forsørger skulle falle fra. Fordi det er et viktig produkt, har YS forhandlet frem svært gunstige priser for deg som medlem. YS Dødsfallsforsikring er derfor et virkelig godt medlemstilbud.
Les mer på www.gjensidige.no/ys, besøk ett av Gjensidiges kontorer eller ring 03100 for mer informasjon.
|
Mai 2015: Partene er enige i KS - området.
les om dette på YS.no |
14. august 2014:
Sitat:
Hvordan bør LY`s medlemmer forholde seg i lærerstreiken?
Medlemmer skal møte på jobb som normalt.
De skal kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen. Arbeidsoppgavene skal verken bli utvidet eller innskrenket av at andre forbund streiker.
Dersom du blir beordret av arbeidsgiver til å gjøre arbeidsoppgaver som du normalt ikke utfører, tar du kontakt med din tillitsvalgt eller ditt forbund for råd.
Dersom det ikke er tid til å kontakte tillitsvalgt/forbund utfører du oppgaven, men tar det opp med tillitsvalgt/forbund i etterkant.
Det er viktig å vise respekt og lojalitet overfor andre organisasjoner dersom de er i streik på din arbeidsplass.
Varsel om permittering:
Dersom arbeidsgiver varsler om permittering av LY medlemmer fordi driften helt eller delvis innstilles midlertidig, må tillitsvalgt umiddelbart ta kontakt med forbundet. Det er egne regler i Hovedavtalens § 8 som regulerer permitteringer. Det er LY sin oppfatning at kommunen må strekke seg svært langt for å sysselsette permitteringstruede arbeidstakere på annen måte for å unngå permitteringer.
Forbundsleder
Sitat slutt.
Hvordan bør LY`s medlemmer forholde seg i lærerstreiken?
Medlemmer skal møte på jobb som normalt.
De skal kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen. Arbeidsoppgavene skal verken bli utvidet eller innskrenket av at andre forbund streiker.
Dersom du blir beordret av arbeidsgiver til å gjøre arbeidsoppgaver som du normalt ikke utfører, tar du kontakt med din tillitsvalgt eller ditt forbund for råd.
Dersom det ikke er tid til å kontakte tillitsvalgt/forbund utfører du oppgaven, men tar det opp med tillitsvalgt/forbund i etterkant.
Det er viktig å vise respekt og lojalitet overfor andre organisasjoner dersom de er i streik på din arbeidsplass.
Varsel om permittering:
Dersom arbeidsgiver varsler om permittering av LY medlemmer fordi driften helt eller delvis innstilles midlertidig, må tillitsvalgt umiddelbart ta kontakt med forbundet. Det er egne regler i Hovedavtalens § 8 som regulerer permitteringer. Det er LY sin oppfatning at kommunen må strekke seg svært langt for å sysselsette permitteringstruede arbeidstakere på annen måte for å unngå permitteringer.
Forbundsleder
Sitat slutt.
8. august 2015:
LY's medlemmer er ikke tatt ut i streik. Man skal gå på jobb som vanlig, og ikke utføre mere enn normalt arbeid.
Arendalsuka er i gang. LY er på YS standen torsdag mellom kl. 1100-1400. Link til Arendalsuka.
Arendalsuka er i gang. LY er på YS standen torsdag mellom kl. 1100-1400. Link til Arendalsuka.
5. mai 2014
Som følge av brudd i forhandlingene har KS sendt ut bruddprotokoll og brev om plassoppsigelse.
Bruddprotokoll..word fil
Plassoppsigelse..word fil
Bruddprotokoll..word fil
Plassoppsigelse..word fil
28. april 2014
Kurs i foreningsarbeid for LY - 23. mai 2014.
KURS..word fil
KURS..word fil
18. mars 2014
14. mars 2014
TBSK rapporten er klar: Teknisk Beregnings- og Statistikkutvalget for Kommunesektoren.
Den viser en årslønnsvekst fra 2012 til 2013 på 3,7%.
http://www.ks.no/tbsk2014
Den viser en årslønnsvekst fra 2012 til 2013 på 3,7%.
http://www.ks.no/tbsk2014
6. mars 2014
20. februar 2014
Tre nye dokumenter:
1. Hva har skjedd i LY av positive ting den senere tid..word dok
2. Din organisasjon i viktige saker..word dok
3. Frykter lærerfrykt..word dok
1. Hva har skjedd i LY av positive ting den senere tid..word dok
2. Din organisasjon i viktige saker..word dok
3. Frykter lærerfrykt..word dok
27. januar 2014
